Det nærmeste jeg kommer sannheten : - ei lesning av Juan Marsés Rabos de lagartija (Firfislehaler)

Abstract

Juan Marsés roman Rabos de lagartija ble utgitt første gang i 2000. Romanen er ikke oversatt til norsk, men finnes blant annet på engelsk. Marsé er født og oppvokst i Barcelona, og bor der fremdeles. Tekstene hans er satt til Barcelona under Francos diktatur, ofte i de fattige bydelene hvor Marsé selv vokste opp. Rabos de lagartija er intet unntak i så måte, og handler om David og hans mor som strever med å få endene til å møtes etter at far har rømt fra politiet. I magen til mor ligger Víctor, som forteller historien til familien sin fra tida før han ble født. En hovedproblemstilling i oppgaven er: På hvilken måte formidler og forteller Juan Marsés roman Rabos de lagartija sin historie, og hva slags historie er det som fortelles? Min lesning tar først for seg fortellerstemmen i teksten. Den oppleves underlig, som om den forsøker å narre leseren. Med Gérard Genette og narratologien som tolkningsverktøy undersøker jeg hvordan teksten er fortalt, samtidig som jeg diskuterer hva fortellerstemmen har å si for historien som fortelles. Videre tar jeg for meg tekstens behandling av begrepene sannhet, hukommelse og språk. Med utgangspunkt i teksten selv og dens forståelse, undersøker jeg på hvilken måte disse begrepene spiller inn i fortellinga. Flere teoretikere vil bli brukt for å belyse begrepene for meg, her kan nevnes blant annet Friedrich Nietzsche, Tzvetan Todorov, Julia Kristeva og Jean Starobinski. I forhold til hukommelsen vil den spanske konteksten være relevant. Sannheten, hukommelsen og språket settes også i sammenheng med begrepene melankoli og nostalgi. Til slutt diskuterer jeg hvordan teksten er delt inn i verdener, da spesielt barnas og de voksnes verden. Her vil Brian McHales verdensbegrep stå sentralt. Jeg ser også på hvordan teksten forholder seg til det fantastiske slik vi kan lese det hos McHale, og også hos Todorov. Distinksjonen mellom begrepene fantasía og imaginación vil være sentral i min diskusjon rundt tekstens verdener; et begrepspar jeg har fra forfatteren selv. Underveis i oppgaven vil min samtale med forfatteren trekkes inn der hans refleksjoner kan gi nye perspektiver til min lesning.