Abstract
Knut Hamsuns Pan har vært lest som et nyromantisk verk, men er i de senere årene grad i økende grad blitt behandlet som uttrykk for tidlig modernisme. Det er en ambivalent roman, der forholdet mellom natur og kultur, myte og sivilisasjon blir tematisert, men uten at det kan gis endegyldige svar på hvilken norm verket innestår for. Denne hovedoppgaven er et forsøk på å kaste lys over dette, og lesningen plasserer Pan som et mer progressivt-modernistisk verk enn det som har vært vanlig.
Innledningsvis plasserer jeg romanen idéhistorisk i et modernitetskritisk landskap, med byen og den moderne verden som bakteppe. Avhandlingens første del er en tematisk analyse, der jeg leser modernitetskritikken i Pan i lys av Theodor W. Adornos og Max Horkheimers Opplysningens dialektikk. Jeg analyserer framstillingen av naturen og forholdet mellom sivilisasjon og myte slik det framstilles i verket. Min hypotese er at hendelsesforløpet i Pan kan tolkes som en overgang fra et mytisk til et moderne rasjonalitetsparadigme, og at denne utviklingen kan belyses av Adorno og Horkheimers analyse av forholdet mellom myte og opplysning i Opplysningens dialektikk. Begrepet om offerets inversjon og subjektets indre og ytre voldsutøvelse i moderniteten er sentrale temaer, og jeg viser hvordan det mytiske og sivilisatoriske er dialektisk forbundet også i Hamsuns roman.
Pan er en formmessig innovativ roman, og den narrative teknikken er sentral for tolkningen. Behandlingen av tidsnivåer, synsvinkel og stilistiske virkemidler bidrar alle til å skape bokens særegne atmosfære. Med utgangspunkt i Estetisk teori viser jeg hvordan narrativet figurerer en dialektikk mellom subjektivt nærvær og fravær, og at romanens fragmentariske karakter og drømmeaktige dunkelhet rommer muligheter for meningsdannelse i en modernitet som har beskadiget subjektet.
En bestemmelse av verknormen i Pan er problematisk. Avslutningsvis drøfter jeg denne problemstillingen for å avklare hvorvidt Pan kan sies å være uttrykk for en progressiv holdning til modernitet og modernisering, eller om romanen er den hyllest til det naturnære livet den ofte er blitt utlagt som.