Abstract
Skrives det politiske romaner i Norge i dag? Og hvilken vekt legger kritikerne på det politiske i samtidslitteraturen? Disse spørsmålene står sentralt når jeg i denne oppgaven har satt meg fore å undersøke tre samtidsromaner ut fra en idé om at a) de har et politisk potensial og b) avisanmelderiet spiller en sentral rolle i å utløse dette potensialet for offentligheten.
Når du og jeg plukker opp en bok, vil vi sjelden være den første leseren. Forlagskonsulenter, språkvaskere, bokhandlere, bokklubbmedarbeidere, kritikere: Alle vil ha bidratt til det Per Thomas Andersen treffende har kalt ”den allerede leste boken”. Det som skiller avisanmelderen fra de andre ”før-leserne”, er at anmelderens lesning og forståelse av teksten blir gjort offentlig tilgjengelig, og dermed i stor grad vil kunne være med på å forme også andre leseres oppfatning av teksten eller verket. For at en roman skal oppfattes som politisk av offentligheten, vil avisanmeldernes syn på saken kunne ha vesentlig betydning.
Etter en grov gjennomgang av kritikkhistorien og den politiske litteraturens historiske plass i det offentlige rom, følger mine lesninger av Linn Ullmanns Nåde, Thure Erik Lunds Compromateria og Abo Rasuls Macht und Rebel som potensielt politiske romaner. Disse tre bøkene kom alle i 2002, et år der den politiske litteraturen ble revitalisert som fenomen i avisenes og tidsskriftenes spalter.
”Politisk litteratur” er et stort og åpent begrep. I løpet av oppgaven vil jeg se på ulike måter å nærme seg det politiske ved kunst generelt og litteratur spesielt, blant annet ved å trekke veksler på tenkere som Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu og Peter Bürger. Alle disse har tenkt og skrevet rundt kunstens og litteraturens forhold til politikken og det offentlige ordskiftet.
Jeg vil også vise at de tre romanene jeg vier spesiell oppmerksomhet i denne oppgaven, alle behandler stoff som kan leses ”politisk”, men i ganske forskjellige betydninger av ordet. Deretter undersøker jeg kritikkene disse romanene fikk i ti ledende norske aviser, for å se i hvilken grad dagens avisanmelderi interesserer seg for de politiske sidene ved litteraturen, og gir dette aspektet ved litteraturen en plass i offentligheten.