"nei, nei, gjorde jeg, gjorde jeg" : selvrefleksjonens forbannelse i Karl Ove Knausgårds Ute av verden

Abstract

Oppgaven er en tekstanalyse av Karl Ove Knausgårds roman "Ute av verden" (1998), med vekt på hvordan menneskelig selvrefleksjon problematiseres i romanen.

Et moderne selv konstitueres av radikal selvrefleksjon, hevder modernitetsteoretikere som filosofen Charles Taylor og sosiologen Anthony Giddens. "Selvrefleksjonens forbannelse" er en av de viktigste fellesnevnerne i den norske samtidslitteraturen ved begynnelsen av 2000-tallet, hevder litteraturviter Eirik Vassenden.

Analysen av "Ute av verden" vil dreie seg om hvordan romanen gir uttrykk for en form for menneskelig selvrefleksjon som har sine begrensninger og problematiske sider. Oppgaven undersøker hvordan hovedpersonen og fortelleren Henrik Vankels tanker om seg selv og sin fortid kommer til uttrykk i romanen, gjennom hans selvransakende erindringer, hans indre debatter med seg selv og hans møter med andre personer. Oppgaven undersøker også hvordan romanen fremviser at denne selvrefleksjonen i en viss forstand blir en forbannelse for hovedpersonen. Et sentralt spørsmål i oppgaven er hvorvidt romanen kan sies å overskride førstepersonsfortellerens monologiske ”bevissthet”, virke ironisk og derigjennom også problematisere hovedpersonens tenkemåte og tilnærming til seg selv og andre. Den refleksjonen som kommer til uttrykk preges av hovedpersonens kalkulerende tilskuerholdning i livet, og av en overdreven selvbevissthet, noe som kan føre til manglende selvinnsikt når det motsatte er hensikten. Slik beskriver romanen en hang til selvrefleksjon som har sine blinde flekker, og som ikke integreres i noen intersubjektiv dialog. Jeg vil til slutt diskutere om dette kan leses som en form for modernitetskritikk.