Abstract
Forfatteren argumenterer i oppgaven for at den litterære institusjon hviler på en grunnleggende enighet. Dette betyr bl.a. at man ikke kan gi en overbevisende immanent begrunnelse for å drive den praksisen man er i. Videre argumenterer Ringøen for at en språklogikk må vike plassen for en følelse for språket. Et ord har betudning i anvendelsen hvilket vil si at man for å få grep om f.eks. 'tekst' må se på hvordan dette ordet blir brukt. Å spørre om hva ordet egentlig betyr er å bedrive metafysikk. Med 'lesning' tar forfatteren denne innsikten videre og ser på hvordan ordet viser seg innen den litterære institusjon. Bl.a. viser Ringøen at 'mening' betyr noe annet brukt i en litterær kontekst enn ellers i livet.