Et lite stykke verdenslitteratur? : en analyse av hvordan Arundhati Roys The god of small things ble en global bestselger

Abstract

Romanen The God of Small Things av den indiske forfatteren Arundhati Roy kom ut i 1997. Den ble raskt en enorm suksess over store deler av Vesten. I denne oppgaven har jeg undersøkt vilkårene for at Roys roman ble en global bestselger, ved å analysere resepsjonen i USA, Storbritannia og India. Analysen bygger på postkolonial teori, og noen sentrale begreper er "autentisitet", hybriditet , universalisme og eksotisme . Jeg forsøker blant annet å besvare disse spørsmålene: Hvordan kunne en roman av en ukjent indisk kvinne bli så kritikerrost og populær i Vesten? Hvordan forholdt man seg i Vesten til forfatteren og romanens kulturelle identitet? Hvordan ble The God of Small Things mottatt og vurdert i India? Er det en roman som først og fremst virker beregnet på et vestlig publikum? Undersøkelsen min viser at noe av det som appellerte til vestlige lesere var blandingen av det velkjente og det kulturelt fremmede i The God of Small Things. Det velkjente bestod blant annet i at romanen tilhørte en tradisjon av indisk engelskspråklig litteratur som var sterkt påvirket av vestlig romantradisjon både i form og tematikk, og at Roy hadde mange referanser til vestlig litteratur i romanen. Det var dermed en del vestlige kritikere som ikke var spesielt opptatt av romanens indiske identitet, og som heller omtalte den som universell . Samtidig var det flere kritikere som fokuserte på at romanen var skrevet av en inder og handlet om India. Den autentisiteten som dette tilførte romanen ble oppfattet som viktig for en del kritikere og var også viktig i markedsføringen. Likevel var fokuset på en indisk identitet først og fremst preget av en overfladisk eksotisering. Årsakene til at romanen solgte så mye i Vesten, fant jeg dessuten i utviklingen av en mer kommersiell forretningsstrategi innenfor bokbransjen, som blant annet innebar en opphaussing av indisk litteratur på engelsk. I India var spørsmålet om kulturell autentisitet dominerende i vurderingen av romanen. Dette hadde sammenheng med en skepsis mot engelskspråklig litteratur, og et ønske om å kvitte seg med den kulturelle innflytelsen fra kolonitiden. Flere kritikere argumenterte for at The God of Small Things virket beregnet på et vestlig publikum, blant annet fordi den gav en eksotiserende fremstilling av India og fordi den var skrevet på engelsk. Jeg konkluderer likevel med at romanen ikke virker spesielt beregnet på Vesten og at det er en roman som også har et stort publikum i India. Jeg argumenterer også for at den kan sies å ha en spesiell relevans for indiske lesere, blant annet i behandlingen av temaer som kjønn og kaste. I analysen kommer jeg også inn på begrepet verdenslitteratur , som kan gis mange ulike betydninger. Når det gjelder The God of Small Things blir begrepet aktuelt både fordi romanen fikk et globalt publikum og ble kanonisert utenfor sin kulturelle kontekst og fordi mange oppfattet tematikken som universell. Samtidig er det min oppfatning at den verdenslitteraturen som Roys roman tilhører er ekskluderende, både i den forstand at dens publikum er en global elite og at den er preget av Vestens kulturelle og økonomiske dominans.