Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg to fortellinger av Franz Kafka: Ein Hungerkünstler og Die Verwandlung . Størst vekt legges på førstnevnte. Jeg har lest disse fortellingene i lys av Kafkas dagbøker. Det finnes en rekke forbindelseslinjer mellom Kafkas liv og det han skriver om. Sentralt i så måte er forholdet til mat, kropp, spising, sulting og askese. Identitet er et overordnet stikkord.
Jeg forsøker å trekke paralleller mellom Kafkas erfaringer og sultekunstneren.
Når det gjelder Gregor i Die Verwandlung , finnes det også her likhetstrekk mellom forfatter og hovedperson, men jeg har valgt å fokusere på konstellasjoner som oppstår eller familiære mønstre som utspiller seg i forbindelse med mat.
Som psykologisk bakgrunnsmateriale har jeg brukt psykiater Finn Skårderud og hans betraktninger rundt spiseforstyrrelser som fenomen. Når det gjelder sekundærlitteratur og
litteraturteori har jeg i hovedsak brukt Reiner Stach, Gerhard Kurz og Paul Auster.
Sentrale stikkord er grenser, behovet for å avgrense seg, dialektikken mellom frihet og fangenskap, kontroll og å bli synlig/usynlig.
I kapittel 2.2 Askesen som livsideal viser jeg hvordan Kafkas eksistens var gjennomsyret av det asketiske prinsipp. Alt han foretok seg det være seg skriveprosessen, matinntaket, forholdet til kvinner m.m. var farget av dette prinsippet. Kafka var usedvanlig streng med seg selv. Perfeksjon var hans ledesnor.
Min lesning konkluderer med at sultekunstneren fungerer som et speilbilde av forfatteren. De er naturligvis ikke en og samme figur, men de oppviser en rekke likhetstrekk som etter min mening gjør det fruktbart å snakke om en gjenspeilingseffekt eller en dobbeltgjengernatur. Således kan man kanskje betrakte sultekunstneren som Kafkas alter ego.
Gjennom denne oppgaven viser jeg hvordan mat og identitet er nært knyttet sammen. Jeg viser at det er nærliggende å betrakte sultekunsten som identitetsskapende.