En designet leseropplevelse : en plassering av Vinduet i det norske litterære tidsskriftfeltet

Abstract

Blant de norske litterære tidsskriftene er Vinduet det eldste. I oppgaven En designet leseropplevelse. En plassering av Vinduet i det norske litterære tidsskriftfeltet beskriver vi de aller fleste av de litterære tidsskriftene som var på det norske markedet i begynnelsen av 2005. Vinduet studeres slik det fremstår under den nye redaktøren Henrik H. Langeland, og materialet for hovedundersøkelsen har vært de tre første heftene i hans redaktørperiode. For å kunne si noe om de forandringene tidsskriftet har gjennomgått, har vi også foretatt historiske tilbakeblikk på tidligere redaktørperioder. Pierre Bourdieus litteratursosiologiske begreper ligger under i feltundersøkelsen. Flere av dagens tidsskrifter er i opprør mot institusjonens doxa, men få har tilstrekkelig påvirkningskraft til å endre denne. Det som ofte preger dem som er i opposisjon, er at de tilhører det vi har valgt å kalle de unglitterære tidsskriftene. Motsetningen til denne kategorien utgjøres av de kanonorienterte, og på en kryssende akse har vi plassert de resepsjonsorienterte og de produksjonsorienterte publikasjonene. Vinduet, viser det seg, er på lik linje med de unglitterære tidsskriftene i opposisjon til den etablerte elitens forestillinger om hva som er god litteratur. Utgangspunktet er imidlertid et annet. Vinduet holder ikke frem undergrunnslitteraturen som eksperimenterer med form og innhold, men den populære og leservennlige skjønnlitteraturen. Selv om ikke alle de presenterte forfatterne og tekstene er innlemmet i kanon, befinner Vinduet seg også innenfor den kanonorienterte kategorien fordi det bidrar til diskusjonen om hvilken litteratur som bør leses og fremmes. Tidsskriftet er i tillegg opptatt av å formidle leseropplevelser, og beveger seg dermed også mot det resepsjonsorienterte. Både gjennom materielt utseende, driftsmessig struktur, omtale av litteratur og skjønnlitterære bidrag, viser Vinduet i 2005 at det er designet i bokstavelig så vel som i overført betydning for den vanlige litteraturinteresserte leseren, og dermed skiller det seg både fra andre samtidige utgivelser, og fra tidligere utgaver av seg selv.