| dc.description.abstract | Siktemålet for denne oppgaven er å utforske den intellektuelles rolle i tre Dag Solstad-romaner; Ellevte roman, bok atten, Genanse og verdighet og Professor Andersen natt. Ved å løfte fram Solstads hovedmotiv som tematikk i denne Ibsen- eller 90-talls-trilogen, reiser det seg en del spørsmål. Jeg har valgt å behandle spørsmål som griper an tekstene fra ulike vinkler, av både samfunnsmessig og verkimmanent karakter. Hva er engasjert litteratur? Er denne trilogien å regne som engasjert litteratur? Hva er en intellektuell? Hvilken posisjon har kunsten samfunnet? I lys av deler Solstad forfatterskap, og Jean-Paul Sartres og Roland Barthes teorier om den engasjerte litteratur undersøker jeg hva engasjert litteratur er. Og om disse romanene, med sin korte, stramt komponerte form, som omhandler tre middelaldrende menns stumme skrik , er å regne som engasjerte, kritiske romaner. Trilogien blir analysert med spørsmålet om det er hovedpersonenes egen tid - 90-tallets Norge som er skyld i deres kvaler eller om disse kvalene skapt er skapt av deres egen oppfattelse av tiden, i baktankene. Hvor ligger årsaken til ubehaget, i samtiden eller i dem selv? Analysene er beskrivende, intertekstuelle lesninger, som legger vekt på de eksistensialistiske sidene ved romanene. Hvor de viktigste intertekstuelle foreleggene er Ibsens Vildanden og Solstads eget forfatterskap, foruten Albert Camus Den fremmede. I analysen av Ellevte roman, bok atten undersøker jeg om Bjørn Hansen kan ses på som Solstads versjon av det Sanne menneske, og konkluderer med at han i hvert fall gjerne vil være et sant menneske. Analysen av Genanse og verdighet behandler først og fremst kjærlighetstemaet, og konkluderer med at Elias Rukla, blir forlatt i et svevende rom, hvor det er godt mulig at det åpnes for selvmord. Professor Andersens natt blir lest med utgangspunkt i at han er professor i litteraturvitenskap med autoritet til å devaluere menneskesjelen.
Analysene blir etterfulgt av et kapittel hvor jeg forsøker å redegjøre for hva en intellektuell er, og hva hans roller er. Det gjør jeg med utgangspunkt i Jean- Paul Sartre 36 år gamle forsvar for den intellektuelle, og for å vise hvordan den intellektuelles rolle har endret seg siden da, så viser jeg også til teoretikere som Michel Foucault, Slavoj Zizek, Zygmunt Bauman og Pierre Bourdieu. Dette blir gjort ved at jeg samtidig trekker inn trilogien og Solstads øvrige forfatterskap. Tilslutt undersøker jeg forfatterens rolle, og kunstens posisjon i samfunnet i lys av Peter Bürgers institusjonsteori.
Oppgaven konkluderer med at disse tre romanene ved å underliggjøre livet i det Rike Vesten, representerer en motbevissthet. | nor |