Abstract
Hovedoppgaven er en lesning av Beloved med utgangspunkt i Todorovs fantastikkbegrep. Hans teori om det fantastiske er leserorientert, og baserer seg på leserens tvil. Det er "bevis" i romanen for at Beloved er et spøkelse, men det er også tegn som tyder på at hun kan være et menneske. Dermed er det grunnlag for leseren til å tvile mellom disse to alternative tolkningene. I min analyse av Beloved-karakteren har jeg stilt en fantastisk-mirakuløs tolkning opp mot en fantastisk-uhyggelig tolkning av de underlige begivenhetene, og jeg viser hvordan disse alternativene eksisterer ved siden av hverandre gjennom verket. Todorov mener at det fantastiske opphører mot slutten av slike tekster, og at kun svært få tekster kan kalles "rent fantastiske" etter første gangs gjennomlesning. Jeg argumenterer for at Beloved er en rent fantastisk tekst, og jeg viser i tillegg hvordan romanen tøyer Todorovs fantastikkbegrep.