| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en studie av Ole Lund Kirkegaards forfatterskap, med hovedvekt på tematikk og intertekstualitet. Kirkegaard ga i perioden 1967-1978 ut sju barnebøker. Etter hans død i 1979 har ytterligere seks blitt utgitt.
For å sette Kirkegaards forfatterskap inn i kontekst, har jeg valgt å starte oppgaven med en redegjørelse for dansk barnelitteratur på 1960 tallet, etterfulgt av en kort forfatterbiografi. Ved å plassere biografien umiddelbart før del 1, som tar for seg de tre første bøkene, vil man lettere se hvordan Kirkegaard i disse bøkene brukte elementer av egen barndom.
Hovedproblematikken i Kirkegaards bøker er motsetningene mellom voksne og barn. Det kommer gjerne til en konfrontasjon mellom barn som vil utforske verden i fri lek, og voksne som av forskjellige årsaker vil hindre dem, ved å innføre strenge lover og regler, noe som fører til at barna gjør opprør. Det hele er satt innenfor svært humoristiske rammer. Kirkegaard benytter seg av absurditeter, overdrivelser og verbalkomikk. I tillegg er alle bøkene illustrert av forfatteren selv. Illustrasjonene er tegnet med en naivistisk strek, og også her finner vi de tidligere nevnte absurditetene og overdrivelsene.
De tre første bøkene kan ses som en trilogi. De foregår alle i landlige omgivelser, og det hviler et nostalgisk skjær over dem. Man mistenker forfatteren for å skrive om sin egen barndom. De oppleves allikevel ikke som arkaiske, da forfatteren klarer å formidle en opplevelse av barndommen som noe konstant. I tillegg er alle hovedpersonene relativt like. De er alle gutter, enebarn og store tilhengere av lek og eventyr uten voksen innblanding. Det er i disse bøkene også enklere å spore inspirasjon fra tidligere forfattere, som Astrid Lindgren og Mark Twain, og da i særdeleshet deres bøker om Pippi, Emil, Tom Sawyer og Huck Finn, som jeg også trekker inn.
Bok nummer fire er nærmest en krysning mellom de tre første bøkene og 1001 Natt. Den kan derfor ses som en mellomepoke mellom landsbytrilogien, og de senere mer moderne storbybøkene. Bok nummer fem skiller seg ut på flere vis. Det er den første boka som foregår i nåtid, handlingen utspiller seg i en større by, og for én gangs skyld må voksen/barn-problematikken vike plass for en samarbeidstematikk. I bok nummer seks er derimot voksen/barn-problematikken tilbake for fullt. Teksten er skåret ned til det minimale, og problemstillingen er ekstrem. Kirkegaard rakk å gi ut en liten bok til før sin alt for tidlige død i 1979.
Ved å gjøre studiet kronologisk kan man lettere følge Kirkegaards utvikling både som forfatter og illustratør. Det som går klart fram, er at han gradvis frigjør seg fra inspirasjonskildene. Forfatterens stemme blir både sikrere og mer unik jo lenger ut i forfatterskapet vi kommer, og først i bok nummer fem virker det som han endelig slipper seg løs, og forfølger en absurd idé fullt ut. Som illustratør blir han også sikrere. Personene blir tydeligere og mer markante, og illustrasjonene blir mer detaljerte.
Av de seks bøkene som har utkommet posthumt, finner vi både tidligere publiserte noveller og føljetonger skrevet for aviser og radio. Stil og tematikk kjenner vi stort sett igjen fra de øvrige bøkene. | nor |