Abstract
Jeg har i denne oppgaven prøvd å nærlese teksten Morgon og kveld (2000) av Jon Fosse. Jeg har prøvd å vise til både poetiske og dramatiske trekk, og på den måten oppheves noe av skillene mellom de ulike genrene. Jeg har prøvd å trekke inn klare bibel allusjoner, og vist hvordan dette kommer frem både i komposisjon og tematikk. Den første delen av oppgaven inneholder en språkdel, med vekt på Fosses språkteoretiske lesninger.
Morgon og kveld begynner in media res, altså midt i handlingen den dagen Johannes blir født. Man møter jordmoren Anna, og barnefaren Olai som er travelt opptatt med å være tilstede for, og hjelpe til Marta som holder på å føde. Det er i denne tilstanden at Olai setter sg ned ved kjøkkenbordet, kjenner på lykkefølelsen som er i ferd med å bre seg, samtidig som det også er en spenning omkring. Han legger hodet i hendene, og tenker både på Gud og menneskene, om hva som venter barnet, og hvordan det virkelig er å komme til verden. Fra en indre beskyttet og trygg verden, til det som venter det utenfor. Romanen er skrevet i rytmiske intervaller, hvor tegnsetting som komma, punktum og spørretegn, er med på å underbygge og forsterke mening.
Den andre delen av romanen begynner den dagen Johannes våkner opp som gammel mann, og befinner seg i en tilstand hvor grensene mellom liv og død oppheves. Noe er annerledes denne dagen, han kjennes letter ut i kroppen, arbeidsredskapene i vedskjulet er som forgyldt av et annet lys, han møter de vennene som tidligere har vært døde og han opplever et tilbake blikk på hendelser fra han var ung. Dette for å hjelpe han over på den andre siden. Døden blir på den måten ikke noe faretruende, men en tilstand av trygghet hvor grensene mellom menneskene er opphevet, og hvor det er lyst og sitrende.