Abstract
I "Skandinavisk misantropisk konseptualitet. Om Abo Rasuls utfordring av den litterære institusjon" knyttes mottakelsen av Matias Faldbakkens alias Abo Rasuls to romaner i serien "Skandinavisk misantropi", "The Cocka Hola Company" og "Macht und Rebel" til ulike litteratursyn og praksiser innen litteraturvitenskapen. Jeg argumenterer for at kritikernes usikkerhet og uenighet kan begrunnes i litteraturfagets redskapstørke i forhold til litterære blandingsfenomener og praksiser.
Jeg setter romanene i sammenheng med forfatterens konseptuelle kunstprosjekter innenfor den visuelle kunstarena og prøver ut to konseptuelle lesninger, ”forsøk 1” og ”forsøk 2”. En konseptuell lesestrategi forutsetter tro på at kunst i forlengelsen av konseptualismen og avantgarden kan være av interesse også i dag. Den forutsetter også aksept for et heteronomt verkbegrep og for at litterær verdi kan finnes i litteraturens interaksjon og funksjon like gjerne som i tekstuniverset. Fokuset på interesse og aksjon er sterkere enn fokuset på kvalitet og verk.
I ”forsøk 1” leser jeg Skandinavisk misantropi som generisk kunst (i motsetning til mediumsspesifikk kunst) med vekt på idéinnhold, performativitet og kontekst. Her tar jeg ikke hensyn til spesifikt litterære grep. I stedet setter jeg søkelyset på hvordan romanenes idéer forholder seg til leser og institusjon og hvordan betydning transformeres og skapes gjennom bøkenes interaksjon med omverdenen. Jeg vurderer prosessen mellom tekst og leser som romanenens viktigste idéinnhold.
I ”forsøk 2” leser jeg bøkene som multi-spesifikke. Jeg utfører en tekstnær lesning med vekt på romanenes konseptuelle kritiske strategier og tematikk, deriblant kritikken av den kantianske kunstopplevelsen og synet på kunst som estetisk objekt. Både form og innhold harselerer med slike kunstoppfatninger.
Konseptualismen på 1960 og 70-tallet utfordret den greenbergske modernismens syn på kvalitet, estetikk og medium. Sammenstøtet mellom modernismens og konseptualismens kunstsyn har sin parallell i dagens debatt om litteraturfaget i Norge og internasjonalt. Verkets og fagets grenser fremstår, sammen med ulik vektlegging av litteraturen som kulturuttrykk eller estetisk objekt, som viktige spørsmål. Jeg hevder, med henblikk på lesningene og mottakelsen av Skandinavisk misantropi, at en åpning av fagets grenser og en abstrahering av verkkategorien må til for finne frem til redskaper med relevans for visse litterære fenomener og praksiser.