Abstract
Målsettingen for dette arbeidet har vært å kartlegge hvilke ulike sjangre og uttrykk det finnes i litteraturkritikken som skrives i dagspressen i Norge, Sverige og Danmark i dag, diskutere hvilke oppgaver og roller de ulike typene anmeldelser har i offentligheten, og vurdere kvaliteten av kritikken som skrives. Kartleggingen og vurderingen er basert på min analyse av den norske, svenske og danske dagspressens anmeldelser av Jan Kjærstads Forføreren.
Mye av det som er skrevet om litteraturkritikk i dagspressen i Norge i dag, er skrevet med utgangspunkt i at litteraturkritikk er en forholdsvis homogen sjanger, som arter seg, og utvikler seg noenlunde likt. Den blir derfor ofte utsatt for samlende karakteristikk, kritikk og diskusjon. Selv mener jeg at litteraturkritikken som skrives er så uensartet, at man i diskusjon og behandling av faget, i større grad burde skille mellom forskjellige kritikk-kategorier. Ved å gjøre det kan fagdiskusjonene, og bildet man har av feltet, bli noe mer nyansert.
En stor del av arbeidet med denne avhandlingen har vært å analysere og kategorisere anmeldelsene av Forføreren i ulike litteraturkritikksjangre. Disse kategoriene presenterer og vurderer jeg utdypende i kapittel to. Jeg har kalt de fire ulike litteraturkritikk-kategoriene for 1) enkle presentasjoner, 2) utdypende presentasjoner, 3) litterært kontekstualiserende kritikk, og 4) samfunnsmessig kontekstualiserende kritikk.
De enkle presentasjonene består hovedsaklig av handlingsreferat av Forføreren, men de inneholder gjerne også en kort og overfladisk beskrivelse av enten romanens form, personer, tematikk eller miljø. Kvalitetsvurderingene gis stort sett på grunnlag av anmelderens intuisjon og leseropplevelse, de uttrykkes i svært generelle vendinger, og framlegges uten begrunnelse. En overvekt av de enkle presentasjoner er norske, og de fleste er hentet fra lokalaviser.
Anmelderne som skriver utdypende presentasjoner vektlegger å presentere tekstens meningsside. De formulerer én eller flere samlende tematikker, og gjerne et budskap, og presenterer det som verkets essens. Et flertall av de utdypende presentasjonene er danske.
I de litterært kontekstualiserende kritikkene presenteres både verkets form og tematikk, og anmelderne analyserer hvordan de ulike tekstegenskapene sammen danner en større, meningsfull estetisk enhet. Anmelderne opererer generelt sett på et høyere litteraturvitenskaplig nivå, og de benytter sin brede litteraturhistoriske og litteraturteoretiske kunnskap i kontekstualiseringen av verket. De plasserer og kontekstualiserer verket enten i forhold til Kjærstads øvrige forfatterskap, andre forfatterskap, sjanger, litteraturhistorisk periode eller litteraturteori. Anmelderne krydrer teksten med personlige og mer generelle betraktninger fra litteraturfeltet og estetikkfaget. Et flertall av de litterært kontekstualiserende kritikkene er svenske.
I den samfunnsmessig kontekstualiserende kritikken vektlegger anmelderen å presentere tankegodset hun leser inn i verket, sette ideene inn i en samfunnsmessig kontekst, og hun tar gjerne personlig stilling til verkets holdninger. Anmelderne baserer kritikken de gir på sin egen fortolkning av ideologi, samfunnskritikk og etikk i verket. Det er flest norske anmeldelser i denne kategorien.
Ulike typer kvalitetskriterier benyttes i de forskjellige kritikk-kategoriene, kvalitetsvurderingene blir uttalt på forskjellige måter, og det er forholdsvis store forskjeller i bredden av bruken av kriterier.
I hvert av de tre skandinaviske landene er en kritikksjanger vanligere enn de andre, men kritikksjangrene er likevel ikke rent nasjonale. Anmeldere i samme land, også i Norge, gir forskjellige slags typer lesninger, de vektlegger å presentere og vurdere ulike egenskaper ved verket, og det er store forskjeller i presisjon og kompleksitet i språkbruk og analysepresentasjon.
I arbeidet med analysen av anmeldelsene har jeg trengt både teoretiske rammer og litteraturkritisk fagvokabular, og jeg har derfor brukt tidligere utgitte arbeider om litteraturkritikk som holdepunkter og hjelpemiddel i kartleggingen. I kapittel én presenterer og kritiserer jeg arbeidene som har vært mest relevante for min avhandling, og som i dag står som mye leste og brukte tekster innenfor faget i Norge. Generelt sett mener jeg at flere av karakteristikkene som er gitt den norske kritikken er for lite nyanserte. Kritikerne ønsker å felle en helhetlig dom over kritikken, og det har derfor blitt tatt for lite hensyn til bredden som faktisk eksisterer innenfor feltet. Mitt ønske har vært å gripe og presentere denne bredden.