Abstract
Sammendrag
Bakgrunnen for denne oppgaven var å undersøke den litteraturen som presenteres i norske ungdomsmagasiner. Mitt utgangspunkt var et inntrykk av at denne typen blader formidler en kombinasjon av seriøs og populær litteratur, noe som er ganske unikt i forhold til de holdningene unge vanligvis møter i for eksempel skolesammenheng, hvor populærlitteraturen tradisjonelt blir sett ned på. Jeg ønsket å undersøke om det faktisk var tilfelle at seriøse og populærlitterære forfattere og utgivelser blir presentert på lik linje i ungdomsmagasiner, og hva som var redaksjonenes tanker bak den litteraturen som formidles.
Materialgrunnlaget er Det Nye, Spirit og Inside, som er de tre mest leste bladene rettet mot den aktuelle målgruppen. Jeg har foretatt en analyse av litteraturstoffet i de tre bladenes 2002-årgang, og intervjuet to redaktører og en redaksjonssjef i tilknytning til analysen. I første del av oppgaven har jeg sett på hvordan synet på populærlitteraturen har endret seg de siste tiårene. Her har jeg blant annet trukket inn Magnus Persson, og Cecilie Naper og Sven Møller Kristensens begrepsapparat for klassifisering av litterære tekster. Jeg har benyttet Lisbeth Larsson, Tania Modleski og Janice Radway for å vise at populærlitteratur kan ha en verdifull nyttefunksjon og meningsproduksjon. Deretter har jeg sett på Angela McRobbies observasjoner av holdningsendringer i jenteblader fra 1970 til 1990-tallet. I den andre delen av oppgaven har jeg analysert materialet utfra det teoretiske rammeverket som presenteres i første del. Det viste seg at det fantes forskjeller bladene imellom når det gjaldt hva de presenterte av litteraturstoff, og også når det gjaldt redaksjonenes tanker bak denne formidlingen. Grovt sett kan en si at de tre bladene hadde tre ulike posisjoner når det gjaldt litteraturformidling. Det Nye presenterte en kombinasjon av seriøs og populær litteratur, Spirit presenterte utelukkende seriøs litteratur og Inside presenterte en overvekt av populærlitteratur.