| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven om Camilla Colletts memoarverk I de lange Nætter (1892 [1863]) er å undersøke hvordan en kvinne på den tiden da selvutslettelse, selv-forsakelse og taushet ble regnet som kvinnelige idealer, våger å fremstille seg selv i skrift.
Det mest fremtredende trekket i I de lange Nætter er at det fortellende jeget bøyer seg for samfunnets krav til feminin atferd, undertrykker seg selv og skriver seg inn i en kvinnelig memoar- og erindringskonvensjon. En hovedmål med denne oppgaven er å vise at det bak tekstens retorikk og narratologiske grep, likevel finnes et vanskelig tilgjengelig, mindre sosialt akseptabelt selvportrett. Det private finnes, men er fortiet og tildekket. Jeg hevder at det fortellende jeget skjuler en mer nærgående og foruroligende undertekst bak en tildekkende og harmoniserende skrivemåte, og jeg kaller denne fordekte skrivemåten fortielsens estetikk. I oppgaven viser jeg at man ved å undersøke uoverensstemmelser, tvetydighet, tomrom og taushet i verket kan bryte ned den estetiserte og fortiede overflateteksten, og avdekke en mer selvopptatt utsigelse i underteksten.
I kapittel 1 påpeker jeg at det i verket finnes både en dagtekst som tier og en nattekst som taler. Dagteksten relaterer seg til offentligheten og alminnelige konvensjoner, mens det i natteksten er en søvnløs fortellerske som fører ordet og som henvender seg eksklusivt til en søvnløs gruppe tilhørere. Jeg viser at teksten er infiltrert av en tvedelt fortellerinstans, og de to ulike sidene omtales henholdsvis som "selvbiograf" og "fortellerske". Det fortellende jeget taler vekselvis gjennom den ene eller den annen skikkelse. Når selvbiografens stemme dominerer, er fortellermåten i overensstemmelse med en konvensjonell og forsonlig kvinnelivsskildring. Fortellerskens tale, derimot, bringer spenning og disharmoni inn i teksten. Gjennom å lytte til fortellerskens stemme, prøver jeg å vise at teksten bare tilsynelatende er harmonisk og konvensjonell.
I kapittel 2 viser jeg at fortellersken fortier eller utelater mange av de viktigste hendelsene og erfaringene i sitt liv, og at disse utelatelsene blir stående som "tomrom" i teksten. Jeg trekker en sammenligning mellom denne påfallende tilbakeholdenheten og tausheten i teksten og den retoriske figuren praeterítio. Praeterítio antyder det usagte, mens den foregir å fortie det. Utelatelsene eller tomrommene i livshistorien viser seg på lignende vis å ha den effekt å henlede lesernes oppmerksomhet mot at noe forties uten at det uttales eksplisitt. Jeg undersøker tomrommene og leser frem en undertekst der fortellerskens personlige erfaring, hennes utilfredsstilte kjærlighetslengsel, tapserfaring og lidelse, kommer tilsyne.
I kapittel 3 undersøker jeg hvordan fortellerskens manglende beskrivelse av et eget rom får betydning for selvfremstillingen. Jeg-personen forblir, i kontrast til sin far og bror, romløs i verket, og dette gjør at hun fremstår udefinert og ubestemmelig og mer i over-ensstemmelse med det selvutslettende og uselviske kvinneidealet. I kapitlet ser jeg på doble betydningslag i teksten. Jeg peker på at teksten bygger opp en natur/kultur-dikotomi som fremhever fortellerskens splittede identitet. Hun dekker seg bak konvensjonell og respektabel kultur, men springer også frem som en vill og grense-overskridende natur. Den grunnleggende disharmonien mellom selvbiografen og fortellersken gjenspeiles her, for fortellerstemmen blir aldri enig med seg selv. Vi lytter alltid både til en selvbiograf som er temmet, reservert og konvensjonell, og til en fortellerske som er utemmet, opprørt og vil frigjøre seg selv.
I det avsluttende kapitlet forklarer og definerer jeg begrepet fortielsens estetikk, og oppsummerer oppgaven ved hjelp av dette begrepet. Jeg påstår at I de lange Nætter er et erindringsunivers som blir til i sammenstøtet mellom motstridende krefter, og at teksten samtidig kjemper om å undertrykke og utfolde både en selvbiografisk og en mer samfunnskritisk diskurs. Jeg hevder at uoverensstemmelser, uro og disharmoni oppstår i teksten som et resultat av dens umulige ønske om å tie og tale på samme tid, men at de underliggende spennings- og betydningsmønstrene dempes av verkets vemodige og harmoniserende stil. Begrepet fortielsens estetikk avdekker I de lange Nætters kompleksitet. Det tydeliggjør at verkets estetiserende form spiller opp til forventningene om en harmonisk livsfremstilling, samtidig som disharmoni og utilfredshet blir tilkjennegitt. Det presiserer at verket bestreber seg på å holde seg innenfor tidens konvensjoner og krav til kvinnelige erindringsbøker, samtidig som det pågår en parallell utsigelse som kolliderer med konvensjonene. | nor |