Abstract
James Fenimore Coopers roman Den siste mohikaner, er en bredt anlagt nasjonsbyggende roman fra den amerikanske romantikken, og ble første gang utgitt i 1826. Oppgaven tar for seg alle utgaver av Den siste mohikaner omsatt og utgitt i Norge, fra den den første oversettelsen til dansk i 1827, til den foreløpig siste utgaven i Norge fra 1998. Dette inkluderer utgivelser i Danmark 1826 1925, på grunn av felles bokmarked i Norge og Danmark i denne perioden. Målet for undersøkelsen har vært å finne ut hvilke premisser disse utgavene legger for lesning av romanen, gjennom bokhistoriske og formmessige faktorer som utgiver, distribusjon, bearbeidelse og oversettelse, format, illustrasjoner, genre og målgruppe. Etter en generell innledning om bokens resepsjonshistorie og tolkningsmessige kompleksitet, deles de norske og danske utgavene inn i åtte ulike typer, som så blir analysert. Disse typene omfatter voksenutgaver, lange og korte ungdomsutgaver, tegneserier, føljetonger, lydbok, dukketeater og barne-/ billedbokutgaver. Utgavene viser en generell endring i utgivelsesform fra lange voksenbøker på første halvdel av 1800-tallet, til de siste tiårs stadig kortere og mer illustrerte barne- og ungdomsbøker og tegneserier. Utgavenes form og innhold reflekterer også en endret fremstilling av helterollen, karakterene (spesielt kvinner og indianere), samt en sterkere vektlegging av vold og spenning, samtidig med færre religiøse og naturromantiske elementer. Oppgaven belyser deler av romanens resepsjonshistorie i Norge.