Too close for comfort : en lesning av Iain Banks' The wasp factory med vekt på bruken av sjangerelementer

Abstract

I denne oppgaven blir Iain Banks debutroman The Wasp Factory lest med vekt på spillet mellom de realistiske og fantastiske sjangerelementene i teksten. Oppgaven tar utgangspunkt i Kathryn Humes tanke om at litteraturen er oppbygd av likestilte mimetiske og fantastiske impulser. Hume mener at tekster ikke bør leses i lys av faste sjangre eller kategorier, og denne oppgaven stiller innledende spørsmål ved om bruken av sjangerbetegnelser i en litterær analyse vil fungere som et konstruktivt eller som et kategoriserende og reduserende grep.

I kapittel 2 presenterer jeg dette teoretiske utgangspunktet nærmere, og argumenterer for at en fruktbar metode for å undersøke The Wasp Factorys sjangerblandingsproblematikk vil være å se romanen i sammenheng med Humes kategori for kontrastiv, visjonær litteratur. Dette er en type litteratur som ikke nøyer seg med å presentere én ny versjon av virkeligheten, men trår til med to (eller flere) kontrastive tolkningsmuligheter. I kapittel 3 gjør jeg rede for The Wasp Factorys handling og konstruksjon, med særlig vekt på de ulike innslagene av intertekstualitet. I de neste to kapitlene brukes Humes kontrastive, visjonære kategori som innfallsport til analysen av hvordan det realistiske og det fantastiske interagerer i romanen. Kapittel 4 ser på realismen som romanens mest grunnleggende rammetekst og sjangertilhørighet, og gjør en lesning av The Wasp Factory som realistisk tekst, med vekt på den psykoanalytiske teorien og epistemologiske spørsmål knyttet til muligheten av å besitte en sikker viten. Kapittel 5 tar for seg romanens forskjellige fantastiske trekk, og undersøker hvilken (mot)effekt disse iøyenfallende og subversive sjangerelementene har i teksten. Jeg tar først for meg en falsk fantastisk versjon, før jeg ser nærmere på et utvalg av de ekte subversive, fantastiske grepene, deriblant de gotiske. I denne forbindelse diskuterer jeg også muligheten av at de mangefasetterte fantastiske elementene kan sies å være en postmoderne eller post-postmoderne strategi.

Oppgaven konkluderer med en understrekning av hvordan interaksjonen mellom The Wasp Factorys fantastiske og realistiske trekk framstår som en svært fruktbar konflikt. The Wasp Factory motsetter seg å skulle beskrives i overensstemmelse med enkle og overgripende sjangerdefinisjoner. Men et kjennskap til visse grunnleggende sjangergrep viser seg likevel å være et nyttig analytisk middel til å belyse hvilken effekt de kompliserte tekstmekanismene har i romanen, og hvordan de samlet sett kan sies å danne en moderne, hybrid realismeform, som innebærer en radikal og nærgående utfordring av våre alminnelige antagelser om hva som kan anses for å være virkelig eller realistisk .