Abstract
Oppgavens utgangspunkt er en lesning av en merkelig scene i Shakespeares tragedie King Lear som åpent alluderer til Luk. 15, 11 32, lignelsen om den fortapte sønn. Denne allusjonen fører i oppgavens første kapittel til en lesning av Luk. 15, 11 32 som vektlegger de økonomiske metaforene i lignelsen og relaterer denne problematikken til vanskelighetene med å overføre betydning fra et nivå til et annet, en tekst til en annen. Lignelsen studeres videre gjennom lesningene kirkefedrene Tertullian (kap. 2), Hieronymus (kap. 3) og Augustin (kap. 4) gjorde av den. Diskusjonen av disse lesningene fører til en undersøkelse av den typologiske lesemåten, som grunnlegges i Paulus brev til Romerne (kap. 5). Deretter gjennomføres en ny lesning av lignelsen om den fortapte sønn, som undersøker hvilke tekster lignelsen siterer, og hvordan (kap. 6). Oppgaven avsluttes med en lesning av King Lear som inkorporerer lesningen av lignelsen om den fortapte sønn.