Abstract
Min lesning av Mot kvæld har hovedfokus på to aspekter; hovedpersonen sakfører Erik Holks indre og romanens avslutning – mørket og verdensbrannen. Problemstillingen er å lese Mot kvæld tematisk opp mot kategoriene ”apokalypse” og ”melankoli” for å se hvilken forståelse dette kan gi av Holks indre oppløsning og romanens avslutning, samt å se hvilke perspektiver på tilværelsen som etableres gjennom en slik lesning.
Overordnet leser jeg romanen som en konfigurasjon. Konfigurasjon er her forstått både som en form beroende på at flere uavhengige deler oppfattes som et hele, men også som et system av indre samvirkende enheter, det vil si både som produkt og som prosess. Jeg benytter Todorovs teori om det fantastiske og Freuds forståelse av melankoli og av das Unheimliche, og legger vekt på romanens intertekstuelle referanser.
Innenfor romanens konfigurasjon etableres to hovedfelt. Det ene er relatert til persongalleriets forskjellige perspektiver på tilværelsen; det etableres et apokalyptisk/ eskatologisk perspektiv knyttet til adventistene, med referanse til Johannes’ åpenbaring; et melankolsk perspektiv knyttet til Holk og Nilsen, med referanse til Folkeboken om Faust og et perspektiv relatert til das Unheimliche knyttet til borgerskapet, med referanse til eventyret ”De tre prinsesser i Hvittenland”. Disse perspektivene har en felles forståelse av tilværelsen som overflate, og melankoli som et tematisk brennpunkt.
Det andre feltet innenfor konfigurasjonen står nesten kontradiktorisk til det første, gjennom å åpne opp for muligheten for melankoliens overskridelse, både gjennom selvmordet, gjennom å la seg synke ned i galskapen, men, i siste instans, som en overskridelse gjennom kjærlighet. Innenfor konfigurasjonen fremstilles både en beskrivelse av en tilværelse i melankoli og en beskrivelse av muligheten for en overskridelse av denne. Gjennom muligheten for overskridelse, undermineres ikke bare melankolien, men også verdensbrannen som en allegori for denne melankolien. På den måten etableres et håp som gjør at leseren sitter tilbake med en erfaring av at det er mulig å eksistere på tross av trusselen om en underleggelse under det ukjente mørket og verdensbrannen.