Abstract
SAMMENDRAG
Somebody s Theory but Nobody s Practice:
En feministisk-kritisk lesning av
Charles Dickens Bleak House
Liv Sandvik Hovedoppgave i litteraturvitenskap
Universitetet i Oslo Våren 2004
Bleak House (1853) av Charles Dickens har vært gjenstand for mye forskning. To store temaer i romanen utpeker seg; Fremstillingen av byråkratiet, representert ved skifteretten Chancery Court, og romanens to fortellere, en mannlig anonym og en kvinnelig, Esther Summerson. Lesningen fokuserer på det kritiske potensialet, og viser hvordan Victorianske normer for kjønnet adferd og virksomhet truer reproduksjonen i stedet for å garantere for den. Samtidens nye idealer om å forme seg selv i samsvar med ideologiske imperativer om autonomi for menn og selvutsletting for kvinner, avsløres som en form for hybris som truer med å skape et øde hus Bleak House.
I innledningen viser jeg hvordan resepsjonshistorien konsekvent har privilegert den anonyme mannlige fortellerens indignerte liberalistiske holdning, som særlig kommer til uttrykk som et angrep på byråkratiet. Videre utvikler jeg en modell for å se samarbeidet mellom de to fortellerne som en strategi tilpasset et marked som forventer passende selvfremstilling for de to kjønn. Med basis i John Stuart Mills liberalisme beskrives det ideale mannlige autonome individet. Romanens ideologikritiske posisjon utvikles på grunnlag av opplysningsideer, Dickens brede samfunnsengasjement og forståelsen av ideologiens æresbegreper og doble standard.
Lesningen fokuserer videre på hvordan de to fortellerne har forskjellige interesser. Den fordømmende kritikken av byråkratiet dekker over en fantasi om selvfølgelig mannlig arverett. I analysen av lovpraksis fremheves opplysningsplikten og det demokratiske potensialet. Byråkratiet fungerer positivt for Esther, fordi hun får materielle muligheter til å unngå et liv som prostituert. Esther er født som illegitimt barn, og for å oppnå en plass i samfunnet må hun underkaste seg en streng arbeidsdisiplin og underkjenne det biologiske båndet til moren. Overalt i samfunnet finnes overarbeidete kvinner uten rettigheter som ivaretar menns behov. Dette arbeidet inkluderer ofte forsørgeransvar og retorisk opprettholdelse av mannlige fiksjoner om autonomi og ære . Kvinner er mødre for voksne menn, og dette går på bekostning av barna og reproduksjonens status. Samtidig blir kvinner konsekvent straffet og kritisert for patriarkenes feil. Med basis i det mannlige narrativet utvikles en kritikk av forestillingen om kjønnsbetinget dominans. Jeg viser så vel den aggressive seksualiseringen av kvinner så vel som den iboende passiviteten i det mannlige idealet . Menns adferd knyttes til en regressiv fantasi, som impliserer at patriarkatet er dysfunksjonelt også for menn.
Reproduksjonens status gjenfinnes i Dickens egen estetikk, som er basert på materiell, snarere enn ideologisk arv. I denne modellen finnes også et evolusjonsperspektiv og muligheter for forandring.