Abstract
SAMMENDRAG
Denne oppgaven tar for seg møtet mellom D. H. Lawrence og Gilles Deleuze i et litteratursyn basert på tanker om forholdet mellom livet og litteraturen. Med utgangspunkt i deres felles kritikk av psykoanalysen og de alternative perspektiver de begge innehar, etableres et syn som kan kalles vitalistisk. Da vitalisme er et begrep som har en noe uklar brukspraksis, søkes dette klargjort gjennom dets biologiske, filosofiske og mer idéhistoriske kjennetegn. Gjennom dette fremkommer et overordnet perspektiv som evner å binde sammen generelle spørsmål om teoriens forhold til litteraturen og livet, samt anslag til en særegen vitalistisk tematikk. Dette utdypes videre gjennom en analyse av teksten Chaos in Poetry av D. H. Lawrence, som beskriver forholdet mellom ordnende representasjoner og et utenforliggende kaotisk domene, et domene som poeten antas å måtte pleie omgang med i sitt virke. Denne teksten settes så, ut fra dens metaforikk, tematikk, og idéhistoriske plassering i sammenheng med språkkritiske tekster hos Nietszche og Freuds tanker om menneskets kultivering gjennom orden, gjentagelse og egoformasjon. Forbindelsen mellom det språklige og organiseringen av psykens struktur, påpekes si sammenheng med Lacans teorier, og forholdet mellom språklig formidling og umiddelbar erfaring settes i forbindelse med Sjklovkji. Lawrences tekst undersøkes så i den funksjonen den får hos Deleuze og Guattari i deres generelle forståelse av forholdet mellom det mellom det strukturerte og det ustrukturerte. I denne sammenheng utdypes psykoanalysekritikken og det poetiskes forhold til kaos blir stående som en forutsetning for kreativitet og liv i en videre forstand.
Med utgangspunkt i alt dette leses så fire skjønnlitteræe tekster av Lawrence, novellene The blind man og None of that , samt sentrale scener i romanene Women in Love og Kangaroo. Fokus for disse lesningene er spillet mellom formidling og umiddelbarhet som tema i Lawrences tekster. Lesningen gjøres også med blikk for hvordan psykoanalytiske fortolkningsnøkler kan tenkes å lukke tekstenes problematikk, og hvordan tekstene motsatt kan åpnes gjennom en lesning på egne premisser og i forbindelse med Deleuzes begrepsapparat. Underproblemer i lesningene er identitetsproblematikk i forhold til formidlet identitet, forholdet mellom det fysisk-kroppslige og det mentalt-verbale, mellom representasjon og dramatisering, samt en tematisering av lengselen mot det umiddelbare i forhold til ankepunkter mot en slik lengsel i forhold til regresjon og fascistoid utopisme.