Abstract
Første del av denne tredelte hovedoppgaven analyserer Dantes poetikk. Utgangspunktet er Dantes uferdige prosaverk på latin, De vulgari eloquentia (Om veltalenhet på folkespråket). Særlig vektlegges hvordan Dante knytter poesien opp mot det italienske folkespråket, og hvordan han ser poesien som et politisk håndverk. I del to blir Dantes poetikk utprøvd i møte med poesien til Guido Cavalcanti, som virket samtidig med Dante. Dante siterer to av Cavalcantis dikt i De vulgari eloquentia. Tolkningen som her gis av dem har særlig som mål å undersøke på hvilke måter Cavalcantis poesi sammenfaller med eller skiller seg fra Dantes ideal. Det forsøkes påvist at Cavalcanti stort sett sammenfaller med Dantes formelle preferanser, men at han innholdsmessig skiller seg fra både Dantes idealer og Dantes poetiske praksis. Dette blir særlig tydelig i Cavalcantis mest kjente dikt, Donna me prega , som er influert av andre filosofiske retninger enn det Dante er. Møtet mellom Cavalcantis poesi og Dantes eksplisitte poetikk blir grunnlaget for en presentasjon av Cavalcantis implisitte poetikk. I tredje del av hovedoppgaven fokuseres det på hvordan Ezra Pound utarbeider sin poetikk i dialog med Dante. Pound forholder seg til de provençalske trubadurene og deres italienske etterfølgere særlig i det tidlige verket The Spirit of Romance, men innflytelsen blir også oppsport andre steder i forfatterskapet. Etter at Pounds poetikk har blitt skissert, blir den diskutert med henblikk på hans gjendiktninger av Cavalcanti. Med dette legges grunnen for det avsluttende forsøket på å finne likheter og ulikheter mellom poetikken til Pound og poetikkene til Cavalcanti og Dante, der Pound på flere punkter hevder å foretrekke Cavalcanti. Men denne preferansen later til å bunne i at Pounds forståelse av Cavalcanti er noe fortegnet.