Abstract
Denne analysen av karakterene i To the Lighthouse tar utgangspunkt i Gérard Genettes termer fokalisering og perspektiv. Det vil bli vist hvordan disse to narrative begrepene har stor betydning for utformingen av karakterene. Analysen er delt opp i to deler. Den første delen, perspektiv, består av tre kapitler, hvor titlene henspeiler til Genettes tredeling av fokalisering. Det første kapitlet, internfokalisering, tar for seg hvordan karakterene fremstilles gjennom de forskjellige personenes perspektiv. Sentralt i dette står tolkningen av hvordan karakterene tolker andres tanker, følelser og adferd. Leseren får bare subjektive opplysninger om de forskjellige karakterene, og vil derfor aldri få et objektivt fortellerperspektiv. Dette medfører at leseren må vurdere alt som har blitt fortalt om en karakter, og også dem opplysningene er fokalisert igjennom. Internfokalisering fører til at karakterene aldri står frem som faste enheter. De vil aldri helt kunne gripes. Internfokalisering viser også hvordan bevisstheten arbeider. I dette kapittelet vil også fortellerens rolle diskuteres.
Både kapitel II, nullfokalisering, og kapitel III, eksternfokalisering har som funksjon i denne romanen, det Genette kaller alterations. Han definerer det som brudd med den dominerende tendensen, som i To the Lighthouse er internfokalisering. Disse bruddene har stor betydning for hvordan leseren vil tolke karakterene.
Del II, er delt opp i to kapitler: hvorfor alltid distanse og distanse som et virkemiddel for å beskrive sinnets kompleksitet. Denne delen tar for seg distansen to sider. Fortelleren er distansert fra sine karakterer, og han benytter denne avstanden for å vise sine holdninger. Samtidig er distanse nødvendig for å kunne beskrive psykens kompleksitet.