Abstract
Jeg tar i denne oppgaven for meg tre av Jon Fosses dramatekster: Nokon kjem til å komme (1992), Draum om hausten (1999) og Eg er vinden (2008). Først ønsker jeg å se på hvordan død og tid fungerer som elementer i tekstene. Videre ser jeg på hvordan bruken av død og spesielt tid gir et representasjonsproblem, og hvordan dette igjen påvirker tekstens potensiale for meningsdannelse. Jeg ser på hvordan tid og død forholder seg til hverandre både innad i hvert enkelt stykke, og hvordan det synliggjøres en utvikling i bruken av dem. Måten jeg har analysert dette er ved næranalyse av de tre stykkene separat, før jeg diskuterer funnene i forhold til hverandre.
I analysen av Nokon kjem til å komme går jeg inn i en diskusjon med Anne Elise Winterhus (hovedfagsoppgave fra Universitetet i Bergen, 2000), som legger grunnlaget for videre forståelse av hvor meningen oppstår. I analysen av Draum om hausten er hovedfokuset på tidsaspektet, hvor jeg i en detaljert nærlesning argumenterer for at det er seks forskjellige nåtider i stykket. I kapittelet om Eg er vinden er hovedfokuset på hvordan både tid og død opphører som basiskategorier. I oppgavens siste del oppsummerer jeg funnene fra alle tre stykkene, og innfører et nytt begrep som betegner forholdet mellom mellom tiden og døden; Dødstid.
Videre har jeg sett på hvordan oppløste basiskategorier gir en representasjonsproblematikk, og hvordan tekstenes meningsdannelse blir en produksjon som oppstår i en relasjon mellom tekst og leser. I denne diskusjonen benytter jeg meg av filosofen Simon Critchley (Very Little… Almost Nothing), og er også innom performativitet som en prosess å forstå litteratur gjennom.