Abstract
Sammendrag
Karl Kraus (1874-1936) var en litterat og journalist som i århundreskiftets Wien ble berømt og beryktet gjennom sitt satiriske og kritiske tidsskrift Die Fackel. Han figurerer som en inspirasjon for komponisten Schönberg, arkitekten Adolf Loos og filosofen Ludwig Wittgenstein. Han nevnes som misogyn i samme åndedrag som Otto Weininger, han trakk veksler på Kierkegaard, polemiserte mot psykoanalysen, hans journalistikk var pressefientlig og er en figur ligger som en skygge og fryktet husgud over det Wien vi finner beskrevet i både Elias Canettis og Stefan Zweigs memoarer?
Kraus er alt det overstående, men det jeg har lagt på meg som min oppgave er å forsøke å finne de grunnpilarene i Kraus virke som gjør det klart at disse forskjellige tendensene hos Kraus ikke bare er tilfeldige utslag av journalistisk og litterær hyperaktivitet. Med det som utgangspunkt at det finnes en slik pilar, et punkt, eller en prisme hvorfra man kan se en sammenheng i Kraus virke, har jeg valgt en tekst som jeg ut fra min lesning av Kraus finner eksemplarisk og egnet til å kunne forklare de vesentlige trekkene ved Kraus samtidskritikk og satire.
Det første kapittelet i denne oppgaven vil jeg derfor bruke til å presentere teksten In dieser groben Zeit. Med denne teksten kulminerer på mange måter Kraus kritikk av forskjellige samfunnsforhold i en tordentale der alle hans antagonister stilles til ansvar for en kultur som har kunnet synke så lavt at den hilser krigen velkommen, og den største synderen i denne sammenhengen er pressen.
For å forstå denne kritikken er det i mitt tilfelle imidlertid nødvendig med en kontekstualisering av dette essayet, og kapittel to i oppgaven vil derfor være viet Wien som kultursentrum og bakteppe for Kraus virke.
I det tredje kapittelet ønsker jeg å se nærmere på det språksynet vi finner hos Kraus. Jeg vil her legge spesielt vekt på hva det er i Kraus argumentasjon omkring språkets natur som får ham til å trekke de apokalyptiske konklusjonene på vegne av den wienerske kulturen han gjør i sin kritikk.
Etter dette dykket ned i den mer språkteoretiske delen av Kraus virke vil jeg i oppgavens fjerde og siste kapittel konsentrere meg om hvordan denne språkforståelsen inngår som en del av en mer omfattende media- og teknologikritikk som hos Kraus tar form av en demonisering av framskrittet. Her vil jeg sette Kraus pressekritikk opp mot medieteoriene til Marshall McLuhan og diskutere deres felles forståelse av at mediet er budskapet .