Abstract
Denne oppgaven undersøker sangstemmen og sunget tekst i en litteraturvitenskapelig og fenomenologisk kontekst gjennom analyser av Kate Bushs plateutgivelser The Dreaming (1982) og The Sensual World (1989). Sentralt står forholdet mellom tekst og sang, et felt som er underrepresentert i litteraturvitenskapen. Bush er en litterært bevisst popartist i sitt arbeid med låtskriving, sang og produksjon. Det unike ved hennes uttrykk er evnen til å skape litterære kvaliteter i selve sanghandlingen – Kate Bushs tekster artikuleres, manipuleres og tøyes ved hjelp av stemmebruk, vokaleffekter og lydbilder.
Målsettingen er å plassere sangstemmen i litteraturvitenskapen ved å lytte til hvordan tekst synges. I analysedelen benyttes nærlytting til den teksten jeg hører, slik man vanligvis nærleser tekst. Inspirasjon til metoden er hentet fra teorier som verdsetter den lydlige, flyktige opplevelsen av musikk, stemme og tekst: Roland Barthes’ essays om musikk, Charles Bernsteins tilnærming til poesiopplesninger, og Adriana Cavareros fenomenologiske studie av stemmen. Toril Mois arbeid med Simone de Beauvoir blir også vektlagt fordi det forbinder fenomenologi og feminisme på en måte som er relevant for Bushs uttrykk.
Nærlyttingen kan avdekke poetiske kvaliteter som ikke finnes i skriftlige versjoner av sangtekster. Metoden kan vise hvordan sanguttrykket ikke bare er musikalsk eller tekstfortolkende arbeid, men litterært arbeid som er forankret i den syngende kroppen og relasjonen mellom artist og lytter. Gjennom dette arbeidet kan Bush skape et personlig og sterkt kvinnelig uttrykk. Dette uttrykket kommer tydeligst frem når hun omskriver slutten av James Joyces’ Ulysses på låten ”The Sensual World”, og denne innspillingen kan demonstrere popmusikkens litterære og feministiske potensial.