La thématisation des adverbiaux de localisation spatiale

Abstract

Hovedformålet for denne oppgaven er å kartlegge rollen til det foranstilte stedsadverbialet i større tekstsegmenter. Når stedsadverbialet i en fortellende hovedsetning flyttes fra sin opprinnelige posisjon i grunnstrukturen til løsrevet posisjon i begynnelsen av setningen, kalles denne operasjonen thématisation eller topicalisation (topikalisering). Stedsadverbialet er i denne posisjon predestinert til å utøve viktige roller innenfor informasjonsstrukturen. Ved å basere oss bl.a. på nyere arbeider til Charolles og Borillo som blir presentert i oppgavens første del, fortsetter vi i oppgavens andre del med analyser av foranstilte stedsadverbialer i større tekstsegmenter for å belyse deres funksjon, i første omgang som tematisk og kohesivt element. Den venstreperifere konstituenten kan også fungere som cadre de discours (rammeadverbial) som organiserer og strukturerer større tekstsegmenter. I visse kontekster kan det topikaliserte stedsadverbialet også tolkes som complément spatio-temporel som uttrykker både rom og tid og tilsvarer da en hel eller forkortet tidsleddsetning. Oppgavens tredje del er en komparativ fransk-tysk analyse som avdekker og illustrerer forskjeller på det syntaktiske og leksikalske nivå mellom de to språk og viser betydningen av at den tematiske strukturen opprettholdes i oversettelsen. I alle deler av oppgaven beskjeftiger vi oss med inversion locative (final inversjon). Slike konstruksjoner kjennetegnes ved at et foranstilt stedsadverbial inntar den tematiske plassen til subjektet som på sin side plasserer seg til høyre for verbet i rematisk posisjon. Hvis stedsadverbialet er argument til verbet, utløser den i de fleste tilfeller inversjon, men det er først og fremst verbets betydningsfattighet som bidrar til den ønskede informasjonsstrukturen i tekstsegmentet.