Sammendrag
I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg de tre franske konnektorene "pourtant", "quand même" og "ainsi". Jeg har brukt korpuset OMC til å finne ut hva disse konnektorene svarer til på norsk og frekvensen av de norske motsvarene. I svært mange setninger har de ingen motsvar i de tilsvarende norske setningene, og i disse tilfellene har jeg prøvd å finne mulige årsaker til at de ikke har noe norsk motsvar. I tillegg har jeg undersøkt forskjeller mellom frekvensen av de norske motsvarene i originale og oversatte tekster, og i skjønnlitterære og faglitterære tekster. For hver av konnektorene har jeg tatt for meg de hyppigste motsvarene og forsøkt å finne årsaker til de ulike motsvarene.
"Quand même" kan ha flere ulike betydninger. I hver av setningene med "quand même" har jeg analysert hvilken funksjon "quand même" har. For å definere funksjonen til "quand même", har jeg blant annet brukt teorien til Morel (1996), som tar for seg tre ulike innrømmelser på fransk, i tillegg til en funksjon hvor "quand même" kan erstattes med "vraiment". Når det gjelder den siste funksjonen til "quand même", har jeg også brukt teorien til Mossberg (2006)(som baserer seg på bl.a. Beeching(2005)og Walthereit (2001)). Den siste funksjonen har jeg kalt "le niveau interpersonnel". De norske motsvarene, avhenger i stor grad av hvilken funksjon "quand même" har i setningen.
"Ainsi" er ikke alltid konnektor, men kan også fungere som "måtesadverbial". En stor del av kapittelet om "ainsi" handler derfor om de forskjellige bruksmåtene til "quand même" og hvordan man kan avgjøre om "ainsi" fungerer som konnektor eller måtesadverbial. I analysene mine har jeg bare tatt for meg de setningene hvor jeg mener "ainsi" er konnektor. Jeg har imidlertid brukt noen eksempler med måtesadverbialet "ainsi" for å illustrere vanskeligheten med å skille de to typene.