Abstract
I 2006 ble den nye utdanningsreformen kalt Kunnskapsløftet (eller K06) innført i Norge. Denne reformen skiller seg fra tidligere reformer ved at den fører med seg gjennomgående læreplaner for grunnskolen og den videregående skolen, og kompetansemål som gir skolene og læreren høy grad av metodefrihet. I tillegg skal de grunnleggende ferdighetene (å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy) nå integreres i alle fag og på alle trinn. Noe som også er nytt er at fagene er delt inn i hovedområder. Lærerplanen for fremmedspråk deler faget inn i tre deler: språklæring , kommunikasjon og språk, kultur og samfunn . Denne oppgaven tar altså for seg hvordan området språk, kultur og samfunn er behandlet i den nye læreboken i fransk Ouverture 8 (Christensen & Wulff 2006), som ble utgitt etter reformen. Analysen av læreboken bygger på de 4 kompetansemålene for området språk, kultur og samfunn som er gitt for nivå I (som gjelder elever som velger fransk på ungdomsskolen eller elever som velger å begynne med fransk som nytt fag på videregående). I oppgaven analyserer vi tekster, oppgaver og bilder fra læreboken, men også noe materiale fra ressurspermen for læreren (Christensen & Wulff 2006) da dette har betydning for det endelige resultatet av analysen.
Oppgaven prøver å finne ut i hvilken grad læreboken i fransk Ouverture 8 inneholder materiale som kan hjelpe elevene å nå kompetansemålene for kultur i Kunnskapsløftet. I den sammenheng, har vi også gjennomgått læreplanens generelle del samt prinsipper for opplæring og sett på hvordan begrepet kultur er behandlet der, i tillegg til å presentere noen synspunkter på hvilken rolle kultur har i språkundervisningen generelt. Her kommer vi også inn på Europarådet og deres Cadre européen commun de référence pour les langues og deres bidrag på dette feltet.
Oppgaven viser at forfatterne av Ouverture 8 har valgt ut materiale som mer eller mindre dekker de fleste målene i læreplanen, selv om det finnes kvantitative variasjoner hva angår de forskjellige målene. Forfatterne har imidlertid i høy grad har fokusert på å presentere mye av kulturstoffet om både Norge og mållandet (Frankrike) på norsk. Dette kan påvirke resultatet når det gjelder måloppnåelse hvis elevene ikke får nok input av fransk vokabular. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene har forfatterne brukt oppgaver inspirert av storylinemetoden som i stor grad dekker for eksempel regneferdigheter og bruken av digitale verktøy.