| dc.description.abstract | Du sujet banal au discours social : Madame Bovary de Gustave Flaubert
Hovedoppgave i fransk skrevet av Gunn Elin Heimark
Romanen Madame Bovary (1857) av Gustave Flaubert er så mye mer enn den nokså banale historien om det miserable livet til småby-legefruen Emma Bovary. Min studie har derfor mer utspring i Flauberts stil enn innhold da den dreier seg om sosialdiskursen i dette verket, det vil si hvordan dette samfunnets diffuse rykter, meninger, normer og konvensjoner kommer til uttrykk i teksten. Med utgangspunkt i en artikkel av litteraturkritikeren Claude Duchet har jeg sett på hvilke stemmer som gjør seg gjeldende i romanen, og hvordan Flaubert lar denne diskursen skinne gjennom i teksten. I denne forbindelse fant jeg ut at fortellerstemmen ikke bare er polyfon men at den også er upersonlig, i og med at dens subjekt ofte er man , det vil si alle oss eller representantene for opinionen. Dessuten er det hovedsaklig bruken av kursivskrift og såkalt fri indirekte tale (dvs. en slags blanding av direkte og inndirekte tale) som formelt tilkjennegir disse stemmene.
På innholdssiden kom jeg frem til at hovedobjektet for de sosiale kommentarene er romanens heltinne, Emma Bovary. For i og med at hun slettes ikke alltid oppfører seg som seg hør og bør for en legefrue, er det henne alle snakker om. Faktisk fant jeg flere eksempler i teksten på at hun regelrett blir utsatt for spionasje, spesielt takket være Flauberts symbolske bruk av vinduet som i dette monotone samfunnet inntar teaterets plass. Og samfunnsubjektet dømmer henne ofte hardt. Etter at hun er blitt sett gående arm i arm med den unge Léon reagerer man derfor umiddelbart: Alt samme kveld var det kjent over hele Yonville, og fru Tuvache, borgermesterens kone, erklærte så tjenestepiken hørte det at Madame Bovary kompromitterte seg.
Objektiviseringen av Emma kommer egentlig til uttrykk allerede på romanens tittelside: for Madame og ikke Emma Bovary, understreker mer hennes sosiale rolle som Charles Bovarys hustru enn hennes individualitet. Dessuten er hun verken til stede i romanens begynnelse, viet Charles og hans foreldre, eller slutt. For avslutningen blir nemlig dominert av Yonvilles apoteker, monsieur Homais, når han endelig blir dekorert med æreslegionen av sin samtid. Og her kommer jeg også inn på ett av oppgavens hovedresultater, for med denne seieren synes Homais plutselig å trenge seg inn overalt, både i romanen og i min studie: for ikke bare karikerer han ved sin positivisme, fremskrittstrang og sin kvasi-vitenskap borgeren hvilket for Flaubert representerte 1800-tallets dumhet, eller bêtise , men han utgjør dessuten hovedstemmen i Yonvilles kor av synsere. I tillegg til å stå bak uttallige kommentarer av Emma Bovarys fremtreden og oppførsel, tilfører han romanen en mengde tomme stereotyper, fordommer og klisjéer, hvilket gjenspeiler Flauberts påbegynte klisjéordbok Dictionnaire des idées reçues. Derfor, tar man utgangspunkt i romanens avslutning og så leser boken på nytt, slik jeg har gjort i denne studien, er det som om man ser begynnelsen på en helt ny historie dominert av fenomenet Homais, som både manipulerer romanens hendelser (faktisk kan hans bebreides for Bovary enes undergang og misære) og diskurs. Det er faktisk nesten så man spør seg om man ikke kunne døpt Flauberts verk om til Monsieur Homais... | nor |