Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg fransk innvandrings- og integreringspolitikk i periodene Nicolas Sarkozy (UMP) satt som innenriksminister i Frankrike (2002-2004 & 2005-2007). I etterkant av opptøyene i franske forsteder høsten 2005 ble det stilt mange spørsmål ved den republikanske integreringsmodellen. Nicolas Sarkozy som på tidspunktet var innenriksminister og dermed ansvarlig for innvandrings- og integreringspolitikken i landet var blant dem som uttalte offentlig at den franske modellen for innvandring og integrering hadde mislykkes. Problemstillingen i oppgaven er følgende: "Bryter Nicolas Sarkozy med den republikanske innvandrings- og integreringsmodellen?" For å svare på problemstillingen har jeg først i en teoretisk del gjort rede for de vanligste tilnærmingene til innvandrings- og integreringspolitikken, den multikulturelle modellen, den etniske modellen og den politiske/republikanske modellen. Videre har jeg sett nærmere på fire politikkområder innenfor innvandrings- og integreringsområdet hvor Nicolas Sarkozy har satt dagsorden.
i)Innvandrings- og integreringslovgivningen under Nicolas Sarkozy. Det har i perioden Nicolas sarkozy har sittet som innenriksminister blitt vedtatt to nye innvandrings- og integrerings lover.
ii)Positiv diskriminering. Nicolas Sarkozy har ved flere anledninger fremmet forslag om å ta i bruk positiv diskriminering.
iii)Den sekulære stat. La laïcité, et skarpt skille mellom stat og religion står sterkt i Frankrike. Nicolas Sarkozy hevder at loven fra 1905 om skillet mellom stat og kirke hemmer integreringen av den muslimske befolkningen i Frankrike.
iv)Forholdet mellom myndighetene og minoritetsgrupper. Tradisjonelt står likhetsprinsippet svært sterkt i Frankrike. Det har derfor ikke vært vanlig å skille mellom ulike minoriteter. Nicolas Sarkozy har imidlertid et svært nært forhold til ulike minoritetsmiljøer. Han spilte blant annet en svært viktig rolle i opprettelsen av Conseil Français du Culte Musulman i 2003.
Ved først øyekast er det mye som tyder på at Nicolas Sarkozy bryter relativt kraftig med den republikanske integreringsmodellen. Analysen viser imidlertid at Nicolas Sarkozys politikk i stor grad er tilpasset fransk tradisjon. Det er mye som tyder på at han bevisst bruker en provoserende retorikk for å tiltrekke seg oppmerksomhet, uten at selve politikken nødvendigvis bryter like mye med fransk tradisjon.