Les constructions pronominales passives et incausatives du français et leurs correspondances norvégiennes

Abstract

Fransk skiller i alt vanligvis mellom fem ulike pronominelle konstruksjoner: refleksive, resiprokke, passive og såkalte nøytrale konstruksjoner samt en gruppe som ofte kalles "subjektive konstruksjoner"( de "egentlig refleksive" verbene befinner seg i denne sistnevnte gruppen). Alle disse konstruksjonene inneholder det refleksive pronomen se, og de tar uten unntak hjelpeverbet être i sammensatte tider. Denne tradisjonelle klassifiseringen av pronominelle konstruksjoner er langt i fra selvsagt. Den har derimot vært gjenstand for mye diskusjon i faglitteraturen og diskuteres fortsatt. Det hersker generell enighet om at det refleksive pronomenet uttrykker det transitive verbets interne argument i de refleksive og resiprokke konstruksjonene, mens pronomenets rolle er mer uklar i de resterende tilfellene.

I denne studien tar vi for oss den kanskje vageste delen av de pronominelle konstruksjonene i fransk, former vi har valgt å kalle refleksiv passiv og inkausativ, termer kjent fra Michael Herslunds arbeider (blant annet fra 1997 og 2000). Inkausativene tilsvarer gruppen som ofte kalles nøytrale i tradisjonell typologi. Når det gjelder refleksiv passiv er de fleste enige om at denne utgjør en separat gruppe. I tråd med anerkjente passivanalyser, blant annet innenfor generativ tradisjon, er det god grunn til å analysere denne pronominelle konstruksjonen som en ekte passiv, på lik linje med perifrastisk passiv. Refleksiv passiv har derimot et noe annet, og et mer begrenset, bruksområde enn den perifrastiske formen. Vi ser her på bruken av refleksiv passiv i forhold til bruken av inkausativ. Denne formen har en noe uklar status ved at den har visse likhetstrekk med refleksiv passiv, men også likhetstrekk med andre pronominelle konstruksjoner. Blant annet finnes det gode argumenter for å anse det refleksive pronomenet i de inkausative konstruksjonene som leksikalisert sammen med verbet i det mentale leksikonet.

Vi studerer bruken av disse to pronominelle konstruksjonene i utdrag av det informatiserte flerspråklige korpuset Oslo Multilingual Corpus. Fordi disse ofte konstrueres med samme verb og slik fremstår som like i overflatestrukturen, hersker det fra tid til annen uklarhet omkring hvilken av tolkningene som er den riktige. I OMC-korpusets tekster ser vi at disse konstruksjonene for det aller meste har helt ulike motstykker i norsk. Den tvetydighet som eventuelt måtte finnes i den franske teksten eksisterer derfor som regel ikke i den tilsvarende norske teksten. Videre ser vi at når den pronominelle konstruksjonen åpner for to ulike tolkninger, er valget mellom disse ut fra et pragmatisk/kommunikativt synspunkt ikke nødvendigvis så viktig. Begge tolkningene innebærer et subjekt som i dypstruktur er et internt argument, og spørsmålet vedrørende en eventuell implisitt agent ( til stede i refleksiv passiv, men ikke i inkausativ), er av mindre betydning.