Abstract
”Ordstillingen i gammelfransk : syntaksen og informasjonsstrukturen til forfeltet”.
Gammelfransk blir generelt regnet for å være et V2-språk, det vil si at verbet kommer på andreplass i setningen. Moderne fransk, derimot, er et V3-språk, eller et subjekt-verbal-objekt-språk. Hvilke faktorer påvirket ordstillingen i gammelfransk? Var ordstillingen hovedsaklig styrt av syntaksen eller kan informasjonsstrukturen ha hatt en betydelig effekt på ordstillingen?
Målet for oppgaven har vært å kartlegge hvilke ordstillinger som var de mest vanlige i ” Le roman de Tristan en prose”, en prosatekst fra 1200-tallet. Dernest har målet vært å undersøke den syntaktiske, samt den informasjonsstrukturelle oppbygningen av forfeltet i helsetninger. Jeg startet med å analysere 1041 helsetninger fra "Le roman de Tristan en prose". De tre hovedfaktorene jeg så på var type subjekt (pronominalt/nominalt), type verb (transitivt, uergativt, uakkusativt etc.) og representasjonen av ny og gammel informasjon i forfeltet.
Studien viste at gammelfransk på 1200-tallet har en stor andel V2-konstruksjoner, men også en betydelig andel V3-konstruksjoner. V3-konstruksjonene består hovedsakelig av konstruksjoner der det første elementet er en leddsetning. Det høye antallet V3-konstruksjoner kan være en indikasjon på at 1200-tallets gammelfransk ikke kan sies å være et V2-språk. Når det gjelder syntaksen og informasjonsstrukturen i forfeltet , viste studien at ordstillingen på gammelfransk først og fremst er styrt av syntaktiske prinsipper og at informasjonsstrukturen (kjent/ukjent) kun har en sekundær effekt på ordstillingen.