Comportement du discordantiel "ne" dans six points d'enquêtes du corpus PFC

Abstract

SPRÅKLIG VARIASJON OG ENDRING: EN STUDIE AV DET FRANSKE NEKTINGSADVERBET ”NE” Denne oppgaven studerer det franske nektingsadverbet ”ne” som ofte faller bort i muntlig fransk. Studien baserer seg på seks muntlige korpus fra forskjellige deler av Frankrike og fra to fransktalende afrikanske land. Korpusene er en del av en database med muntlig fransk samlet inn for det internasjonale forskningsprosjektet La phonologie du français contemporain (PFC) Når det gjelder ”ne”, er det store spørsmålet som lingvistene stiller seg: Går vi mot en nekting uten ”ne”? Dette spørsmålet er det svært vanskelig å gi et svar på og det hersker uenighet lingvistene mellom. Målet med denne studien er ikke å gi svar på om vi går mot en nekting uten ”ne”, men oppgaven vil se nærmere på forskjellige teorier innen språkvariasjon og språkendring. Denne studien ser nærmere på hvilke faktorer som påvirker bortfallet eller tilstedeværelsen av ”ne”. De faktorene vi ser nærmere på er av sosiolingvistisk og lingvistisk karakter. Studien viser svært store regionale forskjeller, særlig stor er forskjellen mellom de franske og de afrikanske korpusene. Fransken som snakkes i Afrika er mer normert enn den som snakkes i Frankrike, hvilket gjør at ”ne” faller bort sjeldnere hos de afrikanske informantene. Studien viser også forskjeller mellom korpusene til de franske informantene, de regionene som blir sett på som mest konservative hadde også lavest bortfall av ”ne”. Likevel er nok den viktigste faktoren informantens alder, bortfallet av ”ne” er størst hos de yngste. Graden av formalitet har også stor innvirkning på ”ne”, det er særlig i formelle situasjoner ”ne” brukes. Blant de lingvistiske faktorene som påvirker ”ne” viste denne studien at frekvens hadde stor betydning. Bortfallet av ”ne” er i mange tilfeller høyest med de mest brukte subjektene og med det mest vanlige nektingsadverbet ”pas”. I tillegg viser studien at setninger som gjentas med høy frekvens ofte har et stort bortfall av ”ne”. Denne studien får oss til å konkludere med at ”ne” forblir et språklig verktøy som man særlig bruker i formelle situasjoner.