Petr Tkačev og V.I.Lenin – to representanter for en russisk `jakobinsk´-`blanquistisk´ politisk tradisjon?
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
Abstract
Formålet med avhandlingen er å undersøke hvorvidt Petr Tkačev og V. I. Lenin bør betraktes som eksponenter for en russisk `jakobinsk´-`blanquistisk´ politisk tradisjon, og om Tkačev har påvirket utviklingen av Lenins politiske oppfatninger. Avhandlingen er primært en sammenlikning av Tkačevs og Lenins politiske oppfatninger slik disse fremtrer i de to revolusjonære teoretikernes skrifter, men er også basert på vitnemål om Lenins interesse for Tkačev og andre før-marxistiske tenkere og revolusjonærer. Dessuten er Marx’ og Engels’ syn på `blanquisme´ og oppfatning av forholdene i Russland, spørsmålet om det virkelig fantes en russisk `jakobinsk´-`blanquistisk´ politisk tradisjon, den sovjetiske historikerdebatten på 1920-tallet om opphavet til leninismen og vestlige fremstillinger av leninismen trukket inn i analysen.Et hovedpoeng i avhandlingen er å ta både Tkačev og Lenin på alvor som politiske teoretikere og å basere en bedømmelse av deres politiske oppfatninger på deres samlede politiske forfatterskap. Dette bryter med både sovjetiske og vestlige fremstillinger av Lenins tenkning som har redusert denne til et begrenset antall tekster av Lenin om nødvendigheten av å danne et eliteparti av `profesjonelle revolusjonærer´, gjennomføre en voldelig makterobring og opprette et revolusjonært diktatur.
Avhandlingens konklusjon er at det knapt har eksistert noen russisk `jakobinsk´-`blanquistisk´ politisk tradisjon, at Tkačev er en av de særdeles fåtallige russiske revolusjonærer som kan betegnes som `jakobiner´ eller `blanquist´, og at Lenins politiske oppfatninger ikke kan karakteriseres som `jakobinske´-`blanquistiske´.
A main point of the dissertation is to treat Tkačev and Lenin seriously as political theorists and to base the evaluation of their political views on their entire theoretical, political and polemic production. This approach represents a reorientation compared to both Soviet and Western interpretations of Lenin’s political thought, which has been based on the study of a limited number of Lenin’s own texts. These emphasize the need to create an elite party of `professional revolutionaries´, to seize power by violent means and to establish a revolutionary dictatorship.
The conclusion of the dissertation is that there hardly existed a Russian `Jacobin´-`Blanquist´ political tradition, that Tkačev is one of a very limited number of Russian revolutionaries who can be described as a `Jacobin´ or `Blanquist´, and that Lenin’s political theories in no way can be characterized as `Jacobin´ or `Blanquist´.