Abstract
Sammendrag
Katti Anker Møller (1868-1945) har stort sett blitt beskrevet som en pioner innen kvinnesaksarbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Det er særlig to sider ved Møllers arbeid som har blitt vektlagt i forskningen om henne: arbeidet for å bedre mødrenes kår, samt prevensjons- og abortkampen. Felles for de ulike tilnærmingene er synet på henne som kvinnesakskvinne.
Denne oppgaven tar sikte på å gi et utvidet og mer kompletterende bilde av Møller. Ved å se arbeidet hennes i lys av det tidlige 1900-tallets hygienebevegelse, ønsker jeg å vise at hun ved å arbeide for å bedre mødres og barns kår også var med på å spre nye kunnskaper om og nye holdninger til hygiene. Hun var ikke bare en kvinnesakskvinne, men også en aktør i samtidas hygieniske folkeopplysningsbevegelse.
I oppgaven blir fire sider ved Møllers hygieniske arbeid trukket fram: 1) kampen for opplæring av kvinnene gjennom blant annet mødrefag, 2) barselhjemutstillingen i 1916, 3) opprettelsen av mødrehygienekontoret i Oslo i 1924 og 4) ønsket om at jordmødrene måtte følge opp mødre og barn i hjemmet og fungere som konsulenter i blant annet barnestell. Felles for disse tiltakene var ønsket om at kvinner – særlig mødre – måtte få bedre opplæring i alt som hadde med deres oppgaver å gjøre. De måtte dessuten få tilgang til den nye kunnskapen om hygiene, og det burde drives et holdningsskapende arbeid slik at kvinnene tok til seg den nye kunnskapen.
For ytterligere å begrunne plasseringen av Møller innen hygienebevegelsen, blir arbeidet hennes sett i forhold til en av denne bevegelsens store ideologer, Carl Schiøtz (1877-1938). I oppgaven beskrives ulike sider ved Schiøtz’ skolehygiene, og det blir trukket fram flere trekk som knytter Møllers’ tenkning til denne sentrale aktøren i hygienebevegelsen. De to sto på mange måter i det samme arbeidet, med å spre kunnskaper og holdninger om hygiene. Sammenligningen med Carl Schiøtz styrker derfor påstanden om at Katti Anker Møllers arbeid kan ses som en del av hygienebevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet. Det er med andre ord fruktbart å betrakte arbeidet hennes i lys av andre perspektiver enn det tradisjonelle kvinnesaksperspektivet.
Gjennom å knytte henne til samtidas hygieniske folkeopplysningsbevegelse, har jeg utvidet bildet av Katti Anker Møller. Dette er et viktig bidrag i forskningen om henne, og åpner opp for nytenkning omkring denne kvinnens betydning i samfunnsutviklingen.