Den skjulte makten : Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk

Abstract

Filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) var i flere tiår en markant skikkelse i norsk offentlighet. Han var kjent for sine oppsiktsvekkende teorier, omstridte bøker og hissige polemikker. Gjennom mellom- og etterkrigstiden satte han sitt preg på flere viktige samfunnsdebatter, og han regnes i dag som en tidlig representant for feministisk filosofi. Likevel er Nissens store og uvanlige forfatterskap blitt stående uutforsket og upåaktet av historikere. Med denne oppgaven kastes det for første gang lys over denne originale og kontroversielle figuren i norsk idéhistorie.

Denne oppgaven viser at Ingjald Nissen var en sentral aktør i flere av sin tids mest intense offentlige ordskifter – om Freuds psykoanalyse, nazismens natur, de kontroversielle Kinsey-rapportene, mannssamfunnet og den «usedelige» litteraturen. Hans teorier om skjult og psykologisk manipulasjon har dessuten satt varige spor. Det var Ingjald Nissen som etablerte begrepet hersketeknikk som en del av den norske offentlighetens vokabular.

Et mål med oppgaven er å forklare hvordan Nissen i slutten av tjueårene kunne tilhøre et verdikonservativt miljø, for senere å bli en utpreget radikal stemme i samfunnsdebatten. Jeg argumenterer for at denne radikaliseringen ble drevet frem både av Nissens teoretiske utvikling, hans rolle som samfunnsdebattant og hans forhold til ulike miljøer.

Oppgavens første kapittel tar for seg en tidlig fase av Nissens forfatterskap, da han tilhørte den konservative kretsen rundt nyhumanisten A.H. Winsnes. Her viser jeg at Nissen sluttet seg til gruppens kritikk av postivisme og naturalisme, men derimot ikke dens filosofiske idealisme. Isteden gikk han i retning et pragmatistisk menneskesyn inspirert av psykologi og sosiologi.

Neste kapittel tar for seg Nissens tilslutning til Alfred Adlers individualpsykologi og hans kritikk av psykoanalysen i trettiårene. På denne tiden ble hans forhold til arbeiderbevegelsen også viktig. Nissens tenkemåte ble nå mer sosialt orientert, og han ble gradvis mer radikal i sitt syn på samfunnet.

Det tredje kapittelet ser nærmere på Nissens aktivitet som samfunnskritisk forfatter og agitator etter krigen. Vekten ligger på Nissens bøker Psykopatenes diktatur (1945) og Det absolutte monogami (1957). I femtiårene ble Nissen også en formidler av den amerikanske biologen Alfred Kinseys arbeider. Mot slutten av forfatterskapet fremsto Nissen som en skarp kritiker av tidens samfunnsforhold og den tradisjonelle seksualmoral.

Til slutt i oppgaven undersøkes Nissens teori om hersketeknikk. Her blir også begrepets senere utbredelse berørt, som et bidrag til å belyse Nissens virkningshistorie.