Abstract
I oppgaven søker jeg å gi en lesning av Emmanuel Levinas Totalitet og Uendelighed konsentrert rundt at den vil gi en beskrivelse av før-strukturene for subjektkonstitusjonen, og at etikken, eller det etiske, må ses i sammenheng med det.
En etisk-moralsk differens er ikke noe en finner eksplisitt definert hos Levinas, men differensen postuleres som et perspektiv på en subjektkonsentrert lesning, og er altså ikke et resultat av en slik lesning. Differensen er et forsøk på å etablere et orienteringspunkt for analysene Levinas gjør i boken. Etikken knyttes til forholdet til den Andre, som forholdets positive struktur , mens moralen knyttes til jegets forståelse av seg selv med utgangspunkt i forholdet. Subjektkonsentreringen viser med andre ord hele tiden utover seg selv og til den Andre, men også til de andre. Det er et politisk aspekt som må tilføyes subjektanalysen, og at dets ansvar overfor den Andre også medfører rettferdighet overfor de andre. Det etiske, det moralske og det politiske må opprinnelig forstås i en umiddelbar sammenheng, en sammenheng som hele tiden vender tilbake til og har sitt utgangspunkt i jeget. Den etisk-moralske differensen er et forsøk på å angi en innfallsvinkel til en slik lesning av Totalitet og Uendelighed.
Levinas forstås både i forlengelsen av og i opposisjon til Martin Heidegger; at det er ved hans analyser at Levinas ser et etisk potensial i væren ikke tilstrekkelig vektlagt eller undersøkt av Heidegger. Forholdet til et annet menneske skyves inn i sentrum for forståelsen av hvordan jeget konstitueres, og at en må forstå det med utgangspunkt i det uendelige fremfor det endelige. Imidlertid synes dette også å åpne for et voldelig potensial i forholdet til den Andre; jeget kan også stenge den Andre ute. Både det etiske og det voldelige potensialet må ses i sammenheng med vektleggingen av forholdet, og ta på alvor hva det medfører for jeget.