Abstract
Sammendrag
Denne oppgave er et forsøk på å se hvordan den sene Heideggers filosofi kan sees som en vei til frihet. I lys av Heideggers tanker om Besinnung, det Værenshistoriske, og differensen forsøkes det vist hva frihet er, og hvordan en kan ”bli fri”, i lys av de innsikter utgår fra Heideggers værenstenkning. Jeg mener det er mulig å tolke den sene Heideggers filosofi dit hen at den inneholder en sterk oppfordring til en egen form for tenkepraksis, og i lys av Heideggers forståelse av tenkningens oppgave og beskaffenhet søker jeg å vise hva en slik praksis vil bestå i. Etter min oppfatning ligger det et meditativt element i Heideggers Besinnung, og i hans differenstenkning – i det denne oppfordrer til å ”ta et skritt tilbake” overfor metafysikken i sin helhet. Det er også et annet meditativt element; Heideggers Sein-lassen begrep, som betyr ”å la være”. Jeg forsøker i oppgaven både å vise hvordan disse elementer gjør seg gjeldende i Heideggers tanker etter die Kehre – Vendingen, samtidig som jeg prøver å ta disse tankene videre, i det jeg ser dem i sammenheng med en bestemt form for meditasjonspraksis som utlegges i den indiske Sâmkhya-yogafilosofien, gjennom det prinsipielle verk innenfor yogafilosofien: Patañjalis Yoga Sûtras, eller, Patañjali Yog Darshana som verket også kjennes som. Oppgaven forsøker å vise både hvordan Heideggers Sein-lassen har en klar parallell med den form for meditasjonspraksis som yogafilosofien oppfordrer til, samt at det som ligger til grunn for yogafilosofiens forståelse av forskjellen mellom Purusha/Prakriti, (”Ånd”/”Natur”) som ofte utlegges som en ”dualisme”, bedre kan forstås i lys av Heideggers filosofi som en form for differenstenkning. Dette innebærer at oppgaven har et todelt formål i stoffet den behandler: Den forsøker både å gi en nytolkning av et vesentlig aspekt av yogafilosofiens værensforståelse, samtidig som den forsøker å bringe det meditative element i Heideggers tenkning skarpere frem gjennom en dialog med en østlig filosofitradisjon. Hovedvekten i oppgaven ligger på Heidegger, og størst antall sider er viet behandlingene av de ovennevnte Heidegger temaer. Oppgaven er ikke fortrinnsvis en sammenlikning, den prøver heller å forfølge ”tenkningens sak” i den sene Heideggers tenkning, og i lys av dette, spesielt ved det jeg kaller ”Sein-lassen på differensnivå”, beveger behandlingen seg over i en meditativ sfære som jeg mener er et naturlig skritt videre på vei mot det som for Heidegger utgjør tenkningens sak; Væren.
Outlines; Summary in English
This paper is an attempt at viewing the philosophy of the late Heidegger as a way to freedom. In the light of Heideggers thoughts on Besinnung, the Being-historical, and the difference, (i.e. Heideggers ”differential thinking”), an attempt is made at showing what freedom is, and how a person can become free, tracking the insights of Heideggers thoughts on Being, following the subjects mentioned above. I find it reasonable to interpret the late Heideggers philosophy as a summons to a special kind of thinking-practice, and in the light of Heideggers understanding of the task and nature of thinking, I want to show what such a practice might consist of. In my opinion, there is a strong meditative element in Heideggers thoughts on Besinnung, and in his differential thinking – due to the fact that Heidegger urges us to take a ”step back”, a stance against, metaphysics as a whole. There is also another ”meditative element”, which is of concern to me in this paper; Heideggers word Sein-lassen, which means ”to let be”. I try to show in the paper how these elements become very significant in Heideggerrs thinking after die Kehre – ”the turn”, and I make an attempt, in the light of this, at furthering these thoughts, by viewing them in comparison with the very distinct practice of meditation which is found in the indian Sâmkhya-Yoga tradition. I am using the principal work in the Yoga-tradition, Patañjalis Yoga Sûtras, or Patañjali Yoga Darshana, as the work is also known as, as the source text for my comparison.
My attemt in the paper is to show both how Heideggers Sein-lassen contains similarities with the kind of meditation-practice thought by the yogaphilosophy, and also to bring to light that the difference between Purusha and Prakriti in the yogaphilosophy (”Spirit”/”Nature”), which is often considered as a ”duality”, perhaps better can be understood, in the light of Heideggers thinking, as a difference. This means that the papers aims are twofold: First, it tries to give a new interpretation of a significant aspect of the Yogaphilosophy´s understanding of Being, secondly, it tries to bring the meditative element in Heideggers thinking more sharply into view by a dialogue with an eastern philosophical tradition. The major part of this paper, both themewise and pagewise, consists of my treatments on Heidegger. The paper is not mainly a comparison (for the sake of ”comparing”, staking out ”similarities”, (no doubts, they are many), just for the sake of finding such similarities etc.), the drift of the paper is more an attempt at following ”what´s at stake” in the thinking of Heidegger, the way he himself viewed it, according to the way I read him. This is mainly for the reason that what I in the paper call ”Sein-lassen at the level of the difference”, in my opinion, neccesarily brings Heideggers thinking into a meditative sphere, and as such is a natural step further on the way to that which for Heidegger is what is ”given our thinking to think about”: Namely Being.