Abstract
Denne hovedoppgaven er en analyse og diskusjon av John Rawls' mer enn 50-årige studier og arbeider i moralfilosofi og politisk filosofi. Mange samfunn, inkludert vårt eget, har i løpet av noen tiår utviklet seg til flerkulturelle og pluralistiske samfunn, men et samfunn preget av livssynsmangfold må ha et felles grunnlag for å sikre tillit og oppslutning om samfunnsordningene over tid. En viktig motivasjon for oppgaven er å vise hvordan den politiske teorien Justice as Fairness kan sikre sosialt samhold og langsiktig stabilitet, basert på en overlappende enighet blant omfattende livssyn i et flerkulturelt samfunn.
Oppgaven består av fire hovedkapitler, hvor det første består i en analyse og beskrivelse av Rawls' teori om rettferdighet, Justice as Fairness. Det neste kapitlet utgjøres av en diskusjon av Justice as Fairness i forhold til to andre posisjoner i politisk filosofi. Første del av kapitlet består av en diskusjon mellom Rawls og Robert Nozicks teori om rettferdighet, som han har kalt en rettighetsbasert teori om rettferdighet. Andre del utgjøres av en diskusjon mellom Rawls og dem som har fått merkelappen kommunitarister. Dette er en mangfoldig gruppe, men har det til felles at de er skeptiske til den individualisme som de ser i Rawls' teori. I kapittel fire vil jeg diskutere påstanden om at Rawls' opprinnelige posisjon innholder en abstrakt individualisme, som er tom for bestemte formål og forpliktelser som konstituerer en persons identitet. Jeg vil avvise denne påstanden ved å henvise til, og diskutere, betydningen Georg W. F. Hegel har i Rawls' filosofi, det vil si at Rawls på samme måte som Hegel starter sin politiske filosofi fra eksisterende sosiale praksiser. I det siste hovedkapitlet forsøker jeg vise hvordan Rawls med teorien Justice as Fairness, forstått som en politisk teori om et rettferdig samfunn, har gitt oss solide argumenter for hvordan et rettferdig samfunn kan konstrueres og hvordan en overlappende konsensus til en slik politisk teori kan få allmenn tilslutning, også i et flerkulturelt samfunn hvor borgerne har forskjellige omfattende livssyn.
Jeg avslutter oppgaven med et kapittel hvor jeg gir en plassering av Rawls' politiske filosofi slik den framstår i dag. Jeg understreker her betydningen av å forstå begreper som liberal og liberalisme, for eksempel at dette uttrykket i Europa ofte benyttes for å karakterisere høyresiden, mens det i USA benyttes av høyresiden for å karakterisere venstresidens "overdrevne" tro på offentlig regulering og inngripen i individuell frihet. Jeg konkluderer med at det Rawls har gjort er å kombinere de sterke prinsippene om sosial og økonomisk likhet knyttet til europeisk sosialisme med de like sterke prinsippene i pluralistisk toleranse og personlig frihet knyttet til amerikansk liberalisme, og at han har gjort det i en teori som fører dem sammen til en felles plattform. Resultatet er at Rawls' politiske filosofi er nærmere europeisk sosialdemokrati, enn noen av dagens hovedretninger i amerikansk politikk.