Abstract
I denne oppgaven ønsker jeg å komme til en forståelse av Adornos kritikk av det han kaller identitetstenkning. I sine arbeider argumenterer Adorno for hvordan det moderne menneskets erfaringsrelasjon til omverdenen sakte ødelegges gjennom teoretiske forutsetninger om relasjonen menneske/omverdenenen, iboende i det han kaller opplysningsideen. Disse forutsetningne leves ut i både vitenskap, økonomi, forvaltning og kultur: Enhetlige, objektiviserende og instrumentelt-rasjonelle styringsprinsipper og idealer bak arbeid, teknologi, media og kultur legger føringer på vår erfaring gjennom en implisitt forståelse av forholdet mellom erfarende subjekt og erfart objekt. Ved å forstå erkjennelse og erfaring utelukkende som begrepslig håndtering av ens omgivelser er moderne subjektivitet i økende grad blitt ute av stand til erfare og anerkjenne det Adorno kaller det partikulære. Adornos kritikk av identitetstenkning tar form gjennom den historiske analysen gitt i Opplysingens Dialektikk. Det hele tilspisser seg som en epistemologisk og metafysisk kritikk i Negativ Dialektikk. Jeg forsøker å klargjøre hvordan forholdet mellom universelle begreper og partikularitet under identitetstenkning i Adornos øyne skaper behov for en mer substansiell eller utvidet erfaringsmodell som en nødvendig komponent for en friere sosialitet og praksis. Dette erfaringsbegrepet er slik jeg ser det drevet frem av en etisk impuls og et behov for nye erfaringsformer som kan overskride eller supplere en begrepslig immanent tilnærming til det partikulære. Første del av oppgaven vil gi en beskrivelse av Adornos relasjon til Weber og Kant, for å vise hvordan historiske utviklingtrekk selv er innbakt i filosofiske kategorier på en fundamental måte. Andre del vil gi en analyse av Opplysningens Dialektikk, med særlig vekt på å kartlegge de epistemologiske og metafysiske premissene som gis gjennom det Adorno kaller relasjonen mellom opplysning og myte, samt immanensprinsippet. I tredje del tar jeg for meg Adornos negative dialektikk. Her forsøker jeg å undersøke og analysere Adornos kritikk av identitetstenkning med utgangspunkt i hans lesning av Kants epistemologi, for å rekonstruere Adornos erfaringsbegrep gjennom hans kritikk av Kant. Analysen vil vektlegge passasjen til en metafysisk orientert materialisme og det aporetiske begrepet om metafysisk erfaring, en type erfaring som ifølge Adorno er knyttet sammen med mulighetene for overskridelse og forsoning mellom subjekt og objekt, kultur og natur. Mot slutten av oppgaven vil jeg problematisere forholdet mellom begrepene om immanens og transcendens slik det viser seg i Adornos filosofi, samt vektlegge hvordan Adornos filosofi representerer et gyldig og viktig perspektiv på sammenknytningen av epistemologiske kategorier, betingelsene og mulighetene for subjektiv erfaring og sosialfilosofiske/etiske kategorier av betydning.