Abstract
Hvordan lar filosofiens moralteorier seg påvirke av empirisk basert kunnskap om hvem vi er? Denne oppgaven undersøker én type moralsk naturalisme, nemlig naturalisme som kompatibilisme. Dette innebærer å konstruere teorier i samsvar med hva empiriske vitenskaper har å fortelle om hva et menneske er. En kompatibilists moralpsykologi vil derfor være psykologisk realistisk, det vil si, innenfor de rammene for hva som er realiserbart for vesener som oss. Å ta høyde for empiriske data i moralfilosofien synes å ha betydning både for metode, og for hvilke elementer som anses som sentrale i en moralteori. Dette belyses ved å se på en konkret debatt: debatten om dydenes realiserbarhet og empiriske holdbarhet. Med utgangspunkt i dydsetikken vil vi også se at det finnes grenser for i hvor stor grad man kan appelere til naturen i moralteori. Målet for oppgaven er altså å undersøke hva en mer empirisk sensitiv moralfilsofi vil medføre av forpliktelser til metode og i teori.