Abstract
Aristoteles har i den Nikomakiske etikk og De Anima gitt en fremstilling om hvilke fakulteter sjelen kan deles i, hvilke funksjoner de har og hvordan fakultetene ser ut til å fungere i et samspill. Han bruker dette til å forklare menneskers adferd på godt og vondt. Han holder oppe idealer og dyder som mennesket bør etterstrebe, og advarer mot adferd og laster vi bør unngå.
I denne masteroppgaven er hans tenkning om sjelens virkemåte brukt til å analysere hva som kan være grunner til at noen mennesker går inn i et liv fyllt med rus, og relativt få av dem greier å finne en vei tilbake til et normalt liv. I følge Aristoteles peker vår streben ut målene for våre handlinger. Nytelse og smerte har stor innvirkning på valg av målene, og overkjører ofte konkurrerende faktorer som fornuft og de verdier vi har. Nytelser kan opptre som forkledde goder, og lokke oss til å gjøre ting som skader oss selv og andre.
Innvirkningen som sjelsdelene har på våre handlinger blir drøftet, spesielt hvilke forhold som ser ut til å spille en rolle for rusmisbrukere. Akrasia er et forhold hvor aktøren vet hva som er riktig å gjøre, men hvor han allikevel gjør noe annet. Aristoteles og Sokrates tar opp forholdet hver for seg, og vurderer om det skyldes aktørens følelser, begjær eller mangel på viten. Det gis eksempler på hvordan sjelsdelene kan komme i konflikt med hverandre, men det er ”det ved oss som er herskende som beslutter”.
Noen misbrukere greier å finne en vei tilbake til et normalt liv. Et av kapitlene i oppgaven er viet til en undersøkelse av hva som ser ut til å være nødvendige forutsetninger for å klare det. Forutsetningene er nært knyttet til fire sjelsdeler, som synes å spille en viktig rolle; streben, tro (overbevisning), fornuft og vilje. På hvilken måte dette skjer, blir drøftet, og det blir gitt belegg for en mulig vei ut av rustilværelsen. Sentralt i dette står avvenning av tidligere mål og streben, for å skape en ny motivasjon med endret mål og streben. Litteraturstudier, samtaler med tidligere rusmisbrukere og ledere av institusjoner for avvenning viser at det i alle fall er to metoder i bruk for dette arbeidet, en kognitv og en normativ. Metodene blir drøftet og sammenholdt med Aristoteles’ og Platon’s sjelslære. Av begreper vi bruker i moderne sjelslære finner vi igjen de fleste hos Aristoteles og Platon, men noen ser ut til å mangle, slike som vilje, tro og inspirasjon, til tross for at disse evnene må ha vært til sted i deres daglige liv og handlemåter. Erfaring med tvang som avvenningsmetode blir også drøftet i oppgaven.
Abstract
Aristotle has in Nicomachean Ethics and De Anima desribed the faculties of mind, which functions they have, and how they seem to work in relation to each other. This gives him a platform to explain people’s behaviour for better and worse. He points to ideals and virtues which man should strive for and warns us about behaviour and vice to be avoided.
Aristotle’s ideas about the functioning of the mind is used in this Master Degree Thesis, to analyse possible reasons why some people enter into a life of addiction and crime, and why relatively few manage to find a way back to a normal life. According to Aristotle, our desires point to the ends of our actions. Pain and pleasure are deciding factors in making out the goals. They often overrun competing factors like reason and values that we have.
We may be deceived by pleasure dressed up as something good, and allured to do things that are harmful to ourselves or others. The influence which our faculties have on our actions are discussed, particularily how it seems to matter in cases of addiction. Akrasia is a condtion in which man knows the right thing to do, but does something different. Both Plato and Aristotle examine whether the condition is due to passion or lack of knowledge. Examples are given to show that the faculties of mind may get into conflict with each other, but “it is the dominant part of us which decides”.
Some addicts manage to find a way back to normal life. One of the chapters examines what seems to be necessary conditions to succeed in such an endeavour. The conditions seem to be closely linked to four faculties which play an important role; desire, belief, reason and will. The way in which the faculties contribute is discussed, and support is given for a possible way out of the addictive state. Central to this is a dismissal of specific goals and desires in order to shape a new motivation with new ends and desires.
Studies of literature, interviews with previous addicts, and staff of rehab institutions show that there are at least two approaches which may be successful, one cognitive and one normative. The methods are discussed and compared with Aristotle’s theories of the soul. Among terms used in modern psychology of mind we find that most are used by Plato and Aristotle. But some new terms have appeared, like belief, will and inspiration in spite of the fact that these abilities must have been present in old greek daily life and actions. Experience with compulsive rehab treatment is also discussed in the thesis.