Abstract
Jeg vil i denne oppgaven studere spenningsforholdet mellom normative og ikke-normative
tendenser i lingvistikk, gjennom å foreta en utlegning av en lingvistisk teori som går svært
langt i å etablere en ikke-normativ teori, nemlig Ferdinand de Saussures (1857–1913) teori. I
denne hensikt vil jeg foreta en lesning av det svært innflytelsesrike verket Cours de
linguistique générale. Jeg vil belyse Saussures teori ved hjelp av Platons tenkning om språk,
der jeg finner to forskjellige og motstridende modeller for språk: en «demokratisk» og en
«normativ». Grunnen til at jeg mener å kunne avtegne Saussures språksyn klarere mot et
platonsk bakteppe, er ikke simpelthen at deres syn på språk er vidt forskjellige, men at disse
to språkmodellene hos Platon kan brukes til å identifisere to motstridende tendenser i
Saussures teori om språk, der den ene vil kunne karakteriseres som demokratisk, og den
andre som normativ. Mens det er ganske klart hvorfor Platon må forkaste en «demokratisk»
modell for språk, er det en spenning mellom de to tendensene hos Saussure som ikke lar seg
oppløse. Omfattende deler av hans teori innebærer utviklingen av et svært demokratisk
orientert begrepsapparat, samtidig som hans forestilling om lingvistikk som vitenskap vil
vise seg å være uforenlig med en så kraftig demokratisk tendens.
Min hypotese er at Saussures ambisjon om å etablere lingvistikk som vitenskap
introduserer et normativt element som ikke lar seg forene med den overveiende demokratiske
tendensen i hans teori. Dette innebærer at han formulerer et grunnleggende rammeverk der
man kan utvikle begreper om tegn og fortolkning som er for «demokratiske» til at de lar seg
kombinere med hans ambisjon om lingvistikk som vitenskap, slik han tenker seg vitenskap.
Jeg konkluderer med at en lingvistisk teori som den Saussure etablerer rammeverket
for aldri kan klare å oppløse motsetningsforholdet mellom den normative tendensen og den
demokratiske. Hvis jeg har rett i at Saussures normative tendens stammer fra hans oppfatning
om at et skarpt skille mellom språk og tale er nødvendig for at lingvistikk skal kunne bli en
vitenskap, må man altså, hva angår en saussureansk teori, velge det ene eller det andre: Enten
bedriver man vitenskap og blir normativ, eller man er demokratisk og forlater vitenskapen.