Abstract
Jeg leser i denne oppgaven vår tids identitetsfortåelse som en nomadisk overlevelsensevolusjon, og det å iscenesette som det faste i et flytende univers. Videre ser jeg på hvordan denne persepsjonshorisont reflekteres i hiphopkulturen. Mitt utgangangspunkt er at rap er iscenesettelsen av myten ”meg” gjennom et mangfold av identiteter og arketyper. Jeg har valgt Fiftycent som en representant for rap og hiphopkulturen. Jeg fortolker ham som en nomadisk kriger og en liminal karakter, og gjennom fortolkning av ham ser jeg rappens slagkraft. Jeg har intervjuet ungdom med forskjellig grader av deltagelse i kulturen, derav ser jeg bredden i virkeevnen. Jeg starter med den indre kjerne, formidlerne, og beveger meg utover, noe som gjør at jeg tilslutt får et metanivå på mine sammenligninger.
Undersøkelsen viser hvordan det sosial politiske felt hele tiden er åpen for nye inversjoner, og derav hvordan subjektiv realitet er produsert i interaksjon med sosial struktur i et symbiotisk forhold. Via Peter Berger’s blikk på sosial realitet som en form for bevissthet, som hele tiden er i interaksjon, iscenesetter jeg en samtale mellom mine teoretikere. Samtalepartnerene jeg har valgt er systemteoretikeren Gregory Bateson, antropologen Victor Turner, performanceteoretikeren Richard Schechner, teaterviter Erika Fischer-Lichte, samt de franske filosofene Deleuze, Guattari og Bachelard. Utfordringen jeg har gitt de er antropologen Clifford Geertz sitt ønske om en syntetisering av kommunion og reorikk. Ved å anvende Geertz’s kjente religionsdefinisjon, hvor religion blir en konstruksjon, åpnes feltet. Jeg ser på mønstre som forbinder mine teoretikere sammen og videre hva som forbinder Fiftycent med mine intervjuobjekter.