Abstract
SAMMENDRAG
Masteroppgaven Fra blankt papir til skuespill tar utgangspunkt i spørsmålet: hvorfor skriver man?
Jeg fikk mulighet til å følge Hedmarks Teaters prosjekt ”Ny Innlandsdramatikk” som høsten 2003 inviterte ”mennesker med noe på hjertet” til å skrive for scenen. Da fristen gikk ut hadde teatret mottatt 45 manusutkast. 5 personer ble utvalgt. 2 fikk tilbud om oppfølgning. Den første har hatt urpremiere på sitt skuespill ”Daga” høsten 2004. Han har ingen tidligere teatererfaring, men har utgitt en roman. Nummer to skal ha premiere høsten 2006. Hun har også roman erfaring.
Gjennom anvendelsen av en forenklet grounded theory kom jeg frem til at mennesker skrive fordi de har et uttrykksbehov. I tillegg er min påstand den at skriveprosessen er den samme uansett om man skriver skuespill eller romaner. Ja, faktisk mener jeg at skriveprosessen er lik uansett hva man skriver. Jeg kjenner meg selv igjen - i denne oppgaves - skriveprosess.
Skuespill har mindre ren tekst, men et mye større forarbeid. Det er kun det synlige som er ulikt. Et skuespill kan være et bearbeidet romanmanus. Et skuespill kan skrives om og om igjen til det er så ferdig og konsentrert som mulig, men at det er først i prøveperioden at selve skuespillet får sin form.
Teatrene etterspør ny dramatikk, men på teatrenes primisser og lønnsomhet. Skal flere skribenter vove å skrive nyskapende dramatikk for scenen, må der være et sted hvor det forefinnes et samarbeide mellom skribent og scenen. Dramatikeren trenger å se sin tekst i handling for å kunne bearbeide den. Et sted hvor disse tekster kan utprøves på et podium med profesjonelle. Vi har i Norge i dag en mengde profesjonelle teaterfolk å ta av som ikke automatisk oppfanges av det styrende teater. Det er blant annet de som har tatt sin utdannelse i utlandet fordi ”nåløyet” for bransjetildelingen her er for trangt. Dette podium kan finansieres direkte av en manusutviklingstøtte via Norsk kulturråd og ikke som nå av hva teatrene mener er mest lønnsomt i deres distrikt.