Passiv medskaper // Aktiv mottaker : Publikumskontakt i forestillinger ved institusjonsteatre

Abstract

Oppgaven er en undersøkelse av relasjonen mellom aktør og tilskuer i forestillinger ved store institusjonsteatre i Oslo. Jeg har valgt å ta for meg forestillinger der direkte kontakt mellom aktør og tilskuer anvendes som virkemiddel, og jeg vil diskutere muligheter og begrensninger som oppstår ved bruk av dette virkemiddelet. Jeg har tatt utgangspunkt i en idé om at forestillinger produserer sitt publikum, og har ønsket å undersøke konsekvensene av at publikum blir instruert til å ha en deltagende rolle. Jeg har valgt å knytte den direkte kontakten mellom aktør og tilskuer til Hans-Thies Lehmanns teori om det postdramatiske teatret, som åpner opp for en diskusjon rundt kunstforståelse og meningsdannelse i samtidsteatret. Gjennom teatervitenskapelig teori, estetisk teori, institusjonsteori og sosiologiske perspektiver diskuteres postdramatiske tendenser ved de store institusjonene fra både et produksjonsperspektiv og et publikumsperspektiv.

I oppgaven ser jeg på kontrasten mellom kunstforståelsen i det postdramatiske teatret og ved de store institusjonsteatrene, med spesielt fokus på publikums rolle. Ved bruk av tre forestillinger som praktiske eksempler, drøfter jeg hvordan ulik kunstforståelse har konsekvenser for måten forestillinger produserer sitt publikum. Målet har vært å undersøke forholdet mellom forståelsen av publikum og virkemiddelbruk, i forestillinger med direkte kontakt mellom aktør og tilskuer. Som tittelen på oppgaven viser til ønsker jeg å utfordre ideen om publikum som grunnleggende passivt, gjennom en undersøkelse av tendenser ved de rådende teaterinstitusjonene i Norge i dag.