Abstract
Utgangspunktet for å skrive om neo-avantgardekunstneren Marina Abramović, og hennes performance The Artist Is Present og tibetansk vajrayāna-buddhisme, er flere. Abramović er kjent for å ha utført mange oppsiktsvekkende og til dels voldelige performancer på 1960-og 70-tallet. En bevisst utfordring og utforskning av sin egen tålegrense både psykisk og kroppslig har vært viktige element i flere av hennes performancer. Ved å anvende begrep og praksis fra vajrayāna-buddhismen som analyseredskap, påvises sammenhenger og ny innsikt omkring Abramovićs performanceunivers inn i en teatervitenskapelig kontekst. Analysen er tverrfaglig og analytisk deskriptiv.
Masteroppgaven analyserer Abramovićs performance, The Artist Is Present utført i den retrospektive utstilling med samme navn. Den var kuratert av Klaus Biesenbach og varte fra 14. mars til 31.mai, på Museum of Modern Art (MoMA) i New York, i 2010. Over 500 000 var innom utstillingen. Den inkluderte foto og video, og performancer utført av 42 innleide dansere og performancekunstnere, som kopierte fem av Abramovićs performancer på 1960 og 70-tallet. Hovedattraksjonen var performancen The Artist Is Present hvor Abramović satt på en stol i Marron Atrium, i museets åpningstid, syv (til ti) timer hver dag, seks dager i uken. Foran henne sto en tom stol, hvor en og en fra publikum kunne sitte i stillhet med henne. 1545 personer fulgte oppfordringen og fikk sitte med henne. Noen kom tilbake flere ganger, og satt med henne i mange timer. De timelange køene vitnet om den enorme interessen for å nå frem til henne. Performancen avstedkom en rekke reaksjoner blant publikum og sterke følelsesutbrudd, som flere beskrev som spirituelle erfaringer. Masteroppgaven undersøker om, og hvordan publikums deltakelse kan sees på som en moderne pilegrimsvandring, sett ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv.
Nærværet i teateret er behørig diskutert som et kjernebegrep innenfor forståelsen av moderne teater. Masteroppgaven konstruerer begrepet: meditativt nærvær, og viser hvordan forståelsen av meditasjon og religiøs praksis, fra det tibetanske buddhistiske univers, kan bidra til en større forståelse for blant annet Abramovićs egen innsats i The Artist Is Present. Meditativt nærvær er et begrep fremkommet av studien av empirien i The Artist Is Present, og et forsøk på å gi en karakteristikk av hva som foregikk i den meget dynamiske performancen. Masteroppgaven viser til Abramovićs opplæring i meditasjon og kjennskap tibetansk buddhisme gjennom retreats i tibetanske klostre, og viser hvordan også dette har påvirket og bidratt til å forme hennes kunstneriske univers.