Abstract
Oppgaven med tittelen Artauds manifestasjoner er en masteroppgave i Teatervitenskap av Trond Solberg som tar utgangspunkt i Artauds to tekstfragmenter fra 1932 og 1933 som er kjent under titlene "første manifest for Grusomhetens Teater" og "annet manifest for Grusomhetens Teater." Oppgaven belyser disse to manifestene i forhold til høyreekstreme historiske fenomener.
Richard Wolins "The Seduction of Unreason", Harald Ofstads "Vår forakt for svakhet" og Mark Antliffs undersøkelser av relasjoner mellom fenomener i tilknytning til kunstneriske uttrykk innen genren "modernisme"/"avantgarde" på den ene siden og "historiske høyreekstreme fenomener" på den anne side utgjør viktige referanseverk for oppgaven.
"Artauds manifestasjoner" tar utgangspunkt i en problemstilling knyttet til måten definisjoner av høyreekstremisme har blitt brukt i etterkrigstiden. En smal definisjon av høyreekstremisme har forenklet historieforståelsen. En bredere definisjon av høyreekstremisme kan skape et mer nyansert bilde av ulike fenomener men også være mer ubehagelig for ettertiden. Nyere historisk forskning har tilbakevist en fransk forestilling om at det franske samfunnsliv hadde en slags immunitet mot høyreekstreme og autoritære tendenser på 30-tallet. Oppgaven tar utgangspunkt i at Zeev Sternhell har imøtegått slike forestillinger. Trond Solberg belyser Artauds manifester med utgangspunkt i at Artaud personifiserer denne type immunitetsteorier.
Artauds manifester blir sammenstilt med nasjonalistiske og høyreekstreme tendenser innen modernismen/avantgarden, høyreekstrem retorikk og historiske tyske teaterfenomener i forkant av og i etterkant av Hitlers maktovertakelse i 1932 – 1933. Faglitteratur av ny dato gir et annet bilde av den kulturelle situasjonen i Tyskland i denne tidsperioden enn det bildet som tidligere har vært dominert av stereotype forestillinger om NSDAP kulturpolitikk.
Artauds manifestasjoner er en studie som belyser hvordan den smale definisjonen av høyreekstremisme kan ha medført at Artaud har blitt sentral innen feltet eksperimentell performativitet som samtidsuttrykk.
En bredere definisjon av høyreekstremisme innebærer i denne oppgaven en kritisk studie av Artaud og den New York-baserte resepsjonen av Artaud. En bredere definisjon av høyreekstremisme innebærer en kritisk studie av referanser i Artauds manifester som kan knyttes til en del av det historiske fenomenet "sionisme" hvor det høyreekstreme aspektet i oppgaven er representert ved Vladimir Jabotinskys Revisjonist-fraksjon som en del av World Zionist Organisation(WZO). I Artauds samtid var WZO dominert av et sosialdemokratisk flertall. Artauds manifestasjoner belyser hvilken betydning Jabotinskys Revisjonist-fraksjon fikk i teatermiljøet i New York i perioden 1940 – 1945 og problematiserer hvilken betydning dette kan ha fått for ideologiske føringer innen feltet eksperimentell performativitet som samtidsuttrykk etter 1945.
Metodisk er oppgaven Artauds manifestasjoner en tillemping av kritisk teori til sonderinger rundt teaterhistoriske problemstillinger. Artauds manifestasjoner er en skisse som viser grunnstrukturen til videre forskning inne feltet.
Trond Solbergs oppgave munner derfor ut i et spørsmål knyttet til om Artaud historisk sett representer høyreekstrem kontinuitet etter 1945 snarere enn et historisk brudd.